– Veldig mange av tekstene til Tungtvann hadde jeg ikke skrevet i dag

Hvem: Jørgen Nordeng, medlem i rapgruppa Tungtvann.

Hvorfor: Tungtvann er nominert til Rockheim Hall of Fame 2023, og skal konkurrere mot Ane Brun, Backstreet Girls, Bel Canto, Claudia Scott, Hellbillies, Marit Larsen, Sidsel Endresen og Stargate.

– Gratulerer med nominasjon! Hva tenker du om det?

– Faen meg på tide! Haha, nei, det er jævlig overraskende. Det har ikke vært noen rap-relaterte artister som har fått den før, så det er en enorm ære sånn sett. Tommy Tee (Rap-veteran. Introduserte Norge for hip hop, red.anm.) har vært nominert før, og burde strengt tatt kommet inn og.

– Vi skulle feire 20 år i 2020. Det skjedde et par småting det året, men vi kom i gang til slutt og er akkurat ferdig med det. I løpet av den tida oppdaget vi at de gamle låtene ikke var et glemt kapittel. De har vokst siden da.

– Jeg husker en gang jeg satt på sangen «Ubudne gjesta», og en 17-åring begynte å prate med på dialogen i forkant av sangen. Like etter så jeg menn og kvinner i 50-årene synge med på «To Uka» på Svømmehallen Scene i Bodø. Dere favner bredt!

– Hehe, ja, det er jo litt rart. På den andre siden, musikken som var sykt «edgy» og opprørsk da vi vokste opp, som Wu Tang Clan, spilles i bakgrunnen på fancy restauranter i dag. Det er blitt veldig akseptert. Vi var soundtracket til ungdomstida for mange, og mange har tatt det med seg. Så 17-åringer har vokst opp med foreldre, onkler og tanter som har spilt det. Hvorfor de har spilt det for noen som er under 18, det vet jeg ikke – det får bli deres problem, hehe. Men det virker som 90-tallsrap er det samme som 70-tallsrock da vi vokste opp.

– «Tekstene vakte også oppsikt, og tvang språkfolk og akademia til å ta rap-lyrikk inn i varmen» står det i begrunnelsen. Dere synger jo om å berøve jomfrudommer og å rive av kjoler som om dere var på kokain. Man kan jo tenke det er drøye tekster?

– Det som er litt fint, at vår musikk ble tatt for det det var. At ingen tok den type tekster bokstavelig. Rap var som tegneserier, og vi brukte drøye punchlines for å få fram latteren. Og vi sto hardt på at det var sånn det skulle være. Snakke om ting akkurat som det var. Om sex, vold og rus. Og vi var opptatt av at akademia og andre skulle ta oss seriøst. På den tiden var alle de store i rocken tatt inn i varmen. Rap er ikke noe dårligere, det er litteratur vi driver med, mente vi da.

[ – Denne gangen vil bankaksjonærene trolig tape alt ]

– Ville du endret noen av tekstene om du skulle ha skrevet dem nå, i 2023?

– Veldig mye hadde jeg ikke skrevet i dag. Det er det som er så fint med rap. Det er tidsmessig og geografisk spesifikt. De tekstene måtte bli skrevet av en 20 år gammel gutt fra en liten bygd i Nord-Norge, i 1999. Jeg er glad vi skrev dem sånn som vi skrev dem. Hadde tekstene ikke vært så drøye, hadde vi ikke hatt den rollen vi hadde.

– Dere har jo fått mange priser opp igjennom, både som Tungtvann, men du har jo blant annet fått Alf Prøysens ærespris. Litt av en reise?

– Ja, litt av en reise. Samtidig føler vi oss som outsidere på sånt. Hver gang det skjer, tenker vi «hæ, oss?!». Lista over artister vi er nevnt sammen med, det er en kraftig bra blanding.

– Faste spørsmål! Hvem var din barndomshelt?

– Ingvar Ambjørnsen (forfatter, red.anm.).

– Ingvar Ambjørnsen?

– Ambjørnsen var selve talspersonen for outsidere. Hans rolle i debatten like før jeg var i tenårene, hadde en innvirkning på meg. Man kjente seg igjen i hvordan han følte seg, som en kunstnertype i en småby. Han er en superstjerne for meg.

[ Rektor til voldsutsatt lærer: – Sett en stol foran deg, så unngår du å bli drept ]

– Ok! Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Ekstremt mange. Det er et vanskelig spørsmål. Kan jeg spare det til slutt?

– Klart det! Hva gjør deg lykkelig?

– Det er lett. Badekar og splatterfilmer. Gjerne kombinert.

– Og hva gjør du da når du skeier ut?

– Da ser jeg splatterfilm i badekaret!

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kona mi. Det er ikke et «Tungtvann 1999»-svar!

– Hehe, nei! Men da prøver jeg igjen – hvilken bok har betydd mest?

– Jeg prøver å komme på det. Kan jeg tekste deg det om en halvtime? Jeg må tenke litt.

27 minutter senere kom denne mailen tikkende inn:

– Bok: Barry Gifford «The Wild Life of Sailor and Lula», som David Lynchs klassiske «Wild at Heart» er basert på. Denne samler flere historier om paret, og åpna øynene mine for Giffords mørke univers.

[ De som har sterkest rygg, må ta den tyngste børen ]

[ Dette er nytt i årets skattemelding ]