HVEM: Kirsti Bergstø (41)
HVA: Nestleder og stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti
HVORFOR: Er enstemmig innstilt som ny partileder når Audun Lysbakken går av i mars.
Gratulerer med innstillingen! Hva er egentlig de praktiske og politiske forskjellene mellom deg og Audun Lysbakken?
– Takk! Audun har vært partileder i veldig mange år og enhver person som skal ta over etter en sånn leder på jobbe seg opp fra bunn av. Særlig politisk er det nok mer som er likt enn som skiller oss. Jeg har en veldig tydelig forankring i fagbevegelsen, som vil være veldig viktig i tida som kommer. Organiserte arbeidsfolk er grunnlaget som må til for å endre maktforholdene i samfunnet. Fagbevegelsen er en avgjørende samarbeidspartner for SV som jeg i enda større grad ønsker å invitere inn.
Lysbakken tok over et parti i krise og som kjempet mot sperregrensa. Du tar over et SV som knapt har vært større. Herfra kan det vel bare på nedover?
– He-he, jeg tenkte å prøve på det motsatte. SV har vokst over tid og vi har hatt en veldig sunn vekst. Både i økt oppslutning, men også med flere medlemmer. Det gjør at veksten har en annen styrke og troverdighet i seg. Vi ønsker å invitere enda flere med, og bli et parti som har gjennomslag og forankring enda flere steder i Norge, både i bygd og i by.
[ Delt innstilling om ny SV-nestleder ]
I kommentariatet spekuleres det ofte i at SV vil miste noe av troverdigheten i klimaspørsmålet med deg som leder fordi du har jobbet mer med og vært mer synlig i fordelingsspørsmål. Er det en bekymring du forstår?
– Det viser først og fremst at folk blir veldig låst i boksene de kjenner og hva de har sett. Siden valget har jeg ledet arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og ført ordet i spørsmål om arbeidsliv, velferd, makt og fordeling. Og de som kjenner meg tilbake fra arbeidet i Finnmark veit jo at jeg har stått på barrikadene for at fisk, ikke olje, er fremtida i nord. SV vil være et like sterkt miljøparti under min ledelse som under Audun sin.
Bør Norge gå ut av Nato?
– I dagens SV-program står det veldig mye om allianser og samarbeid i forsvars- og utenrikspolitikken. Vi vil styrke det nordiske forsvarssamarbeidet. Vi vil trygge norske interesser. Vi vil bli kvitt Natos «out of area»-politikk, at de kan operere utenfor Natos områder. Vi kjemper mot atomvåpenstrategien til Nato. Vi ønsker ikke amerikanske baser på norsk jord. Og det er et punkt om at vi ønsker Norge ut av Nato. Det siste punktet har ikke SV foreslått i Stortinget, og det er ikke en viktig del av vår strategi i utenriks- og forsvarspolitikken i dag. Jeg er blant dem som mener det er riktig å ta det bort.
Det mangler ikke på innkomne forslag og dissenser til landsmøtet om at SV fortsatt skal ha et tydelig nei til norsk Nato-medlemskap i programmet. Kan du være SV-leder hvis landsmøtet sier klart nei til Nato?
– Det er opp til landsmøtet å avgjøre SVs politikk, og det er ledelsens oppgave å målbære partiets standpunkt. Vi har hatt, og skal ha, en god diskusjon om hva SV skal mene om dette. Jeg vil vente til etter landsmøtet med å konkludere hva SV skal mene, fasiten får vi da. En ting er spørsmålet om synet på Nato, men vi skal også diskutere strategi, veien videre, og om vi kan finne måter å jobbe på som kan føre til reelle endringer. Jeg er mest opptatt av praktisk politikk.
SV blei jo stiftet som et «nei til Nato»-parti. Finn Gustavsen vrir seg vel i graven hvis SV skulle snu i et så fundamentalt spørsmål om partiets historie og sjel?
– Jeg ville skjønt påstanden hvis dette handlet om at SV vil gjøre helomvending i synet på Nato. Det er ikke riktig. Det vi har kritisert Nato for tidligere kritiserer vi Nato for fortsatt.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Da jeg var barn pleide pappa å lese «Snorre Sel» for meg av Frithjof Sælen. Det var en bok han selv hadde da han var barn, og som ble forbudt under krigen fordi den hadde et skjult budskap mot fascistene. Det er først og fremst en fin fortelling om det farlige livet Snorre Sel lever i et landskap fullt av spekkhoggere, hvalrosser og angivende måker. Og «Nordlysbarna»! Den bandt meg og min far sammen og minner meg veldig om han.
Hva gjør deg lykkelig?
– Mye! Lukten av kaffe. Sola som skinner. Syngende barn. En klem. Jeg blir djupt lykkelig av de små, vakre øyeblikkene i hverdagen.
[ I rekka av dårlige saker for regjeringen, burde denne ha vært den enkleste å unngå ]
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg skulle ønske at jeg var et A-menneske.
– Du bor jo litt utenfor byen, hvordan er det hvis du skal på Politisk kvarter og må stå opp klokka 5?
– Njææi, jeg står sjeldent opp klokka 5 uansett hva som skjer. Selv om det er mye som gjør meg lykkelig er det få ting som gjør meg lykkelig før den tredje koppen med kaffe er inntatt og klokka er passert 9. Da begynner energinivået og lykkebarometeret å stige. Vi B-mennesker har ikke vår beste tid om morgenen, og vi må leve med at politikken, livet og samfunnet ikke er innrettet etter oss. Men når vi viser raushet ovenfor at verden er laget for A-mennesker må A-mennesker ha raushet med oss.
Hva angrer du på?
– Jeg angrer mer på det jeg ikke har gjort enn det jeg har gjort. Det meste du gjør kan du dra en lærdom av eller bli klokere av, til og med dyrekjøpte erfaringer.
Du angrer ikke engang på de pengene som gikk til Jenteforsvaret, da du gikk av som statssekretær?
– Det var jo en dyrekjøpt erfaring jeg gjerne skulle vært foruten.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– En heismontør. Jeg vet jo ganske lite om hvordan de jobber eller hva de kan gjøre fra innsida av heisen, men jeg stoler på fagfolk.
[ LO er lei av NHO-klaging: − De svartmaler ]
[ MDG mener det er på tide å revurdere Tyrkias medlemskap i NATO. Det får Ap og Høyre til å se rødt. ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen