Hvem: Ewa Sapiezynska (42)
Hva: Sosiolog. Til vanlig politisk seniorrådgiver i Redd Barna, nå på oppdrag for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Hvorfor: Har nylig gitt ut boka Jeg er ikke polakken din.
Hva vil du si med boka di?
– Jeg vil først og fremst si at polakker er den største minoriteten i Norge, men de kommer veldig sjeldent til orde. De er nesten usynlige i det offentlige ordskiftet. Og jeg vil si noe om hvordan det kjennes på kroppen å være polsk i Norge i dag. Mange jeg snakket med føler seg diskriminert, eller i det minste redusert til stereotypier. Og så prøver jeg å vise mangfoldet blant polakkene i Norge. Jeg prøver også å utvide debatten om rasisme, uten å redusere den veldig viktige faktoren som er hudfarge, som er sentral. I boka viser jeg hvordan også polakker i Norge kan snakke nedsettende om andre minoriteter. Et annet ønske med boka er mer solidaritet.
Det er ikke lite på 130 sider …
– Jeg skriver korte setninger, og håper det er en effektiv måte å kommunisere på.
Du skriver at boka både er en bekymringsmelding og en kjærlighetserklæring til Norge. Hvordan balanserer du det?
– Tittelen er en referanse til et sitat av James Baldwin, og jeg avslutter også boka med et sitat av ham som sier «Hvis jeg elsker deg, må jeg gjøre deg bevisst på de tingene du ikke ser». Jeg skriver også om alt jeg liker med Norge, alle idealene landet bygger på, som sterk velferdsstat og arbeiderrettigheter. Men så viser jeg at det er ting som kan forbedres også i verdens beste land.
– Jeg skriver også om Norge i polske medier. Da skriver jeg først og fremst om åpenhet, hvordan barn i Norge lærer om Pride på skolen, om oljefondet. Men i denne boka skriver jeg om de tingene jeg vanligvis ikke snakker så høyt om, og det har kostet meg mye å skrive om det. Jeg vil ikke klage, og jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg eller de andre i boka.
[ Støre: – Åpenbart brudd på krigens folkerett ]
Hvordan har det kostet deg mye?
– Jeg har begynt å huske tilbake, for jeg hadde flere minner jeg hadde begynt å glemme. For eksempel en historie fra de første årene mine i Oslo, da naboene i et brev til huseier ba meg fjerne navnet mitt fra postkassa. Argumentet var at navnet ville få prisene på leilighetene til å synke. Det skjedde i 2004. Jeg har snakket med så mange som har opplevd mye diskriminering på boligmarkedet. Fordi det er så mange som opplever noe lignende, er det viktig å ta med disse historiene som gjør vondt og snakke om dem.
– Vi har snakket for lite om diskriminering. Ikke bare av polakker, men også mange andre minoriteter. Jeg ser det på meldingene jeg har fått. De er først og fremst fra polakker, men også folk med flerkulturell bakgrunn i Norge, som takker meg for boka og sier de kan se seg selv i den.
Hvordan er det da, å være polsk i Norge i dag?
– Man må være ganske sterk, man får selvbildet ødelagt gang på gang. Hver dag får jeg spørsmålet «hvor kommer du egentlig fra» når jeg snakker med aksent. Jeg må svare igjen og igjen. Noen ganger føler jeg at spørsmålet betyr at jeg ikke hører til. Noen avbryter meg midt i en setning for å spørre. Det verste er reaksjonen, både det de sier, men og når de viser så tydelig at det er uinteressant å være fra Polen. Noen bare avbryter samtalen og går. Første gang jeg gikk til fastlegen fikk jeg høre «jeg har så mange polakker i hagen min, de er så billige».
Skjer det virkelig hver dag?
– Jeg blir spurt hver eneste dag hvor jeg egentlig kommer fra. Noen ganger flere ganger. Folk er veldig kjappe på avtrekkeren på det spørsmålet. Men jeg mener ikke at alle reagerer negativt. Folk med flerkulturell bakgrunn vil kanskje vite om vi er søstre på et vis. Det er et helt annet spørsmål, en annen kontekst. Alt må tolkes i en kontekst, men jeg har fått veldig mange negative reaksjoner fra såkalte etniske nordmenn når jeg svarer at jeg er fra Polen.
[ Frykter en tøff vinter i Ukraina: – Ingen strøm, ikke noe vann, ingen gass ]
Det bor over 100.000 med polsk bakgrunn i Norge i dag. Snakker du for alle?
– Absolutt ikke, dette er bare noen historier. Jeg har stor respekt for at noen kanskje ikke ser seg i boka. Men jeg har fått hundrevis av meldinger fra polakker i Norge som kjenner seg igjen. Det er alt fra folk som jobber på byggeplasser og har blitt skadet, til folk med doktorgrad som vasker. Andre har gjort kjempekarriere og kanskje bare opplevd diskriminering noen ganger, men likevel blir de spurt om de plukker jordbær eller vasker.
– Jeg prøver også å si noe om polsk kultur, det er ikke skrevet så mye om i Norge. Jeg prøver å anbefale noen forfattere, noen biter av kulturen. Kanskje det bidrar til at det blir bedre kjent. Og kanskje folk blir mindre redd meg og mer interessert i det jeg egentlig har å si.
Til de faste spørsmålene våre: Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det er så mange, men den polske favorittforfatteren min, som er oversatt til norsk, er Bruno Schulz. Han skriver prosa, men det er som å lese dikt. Det er veldig metaforisk, og gjør at man ser verden med nye øyne. Du ser verden bli til, som om du nylig ble født. Det er så intenst og konsentrert at man bare kan lese noen linjer eller en halv side hver dag.
[ Kan vi bli syke av uroen i verden? Nja, mener Peder Kjøs ]
Hvem var barndomshelten din?
– Jurek Owisak. Han lagde gratisfestival på sommeren som het Holdeplass Woodstock. Og hver januar var det konserter i hele landet, organisert av frivillige. De samlet inn penger til det offentlige helsevesenet, så litt som TV-aksjonen. Han var en veldig stor helt for meg i begynnelsen av tenåra.
Hva vil du gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Det er så mangt, og jeg har gått i mange demonstrasjonstog i Norge. Jeg husker fortsatt demonstrasjonstogene mot Irak-krigen. Og så har jeg stått på de fantastiske solidariske demonstrasjonene foran den polske ambassaden i Oslo; demonstrasjoner for reproduktive rettigheter og mot innskrenking av abortrettighetene. Og mange tog for LHBT-rettigheter i Polen. Det var helt fantastisk å se demonstrasjonene i kjølvannet av Black Lives Matter i Norge. Det inspirerte meg veldig til å skrive denne boka.
Hvem vil du helst stå fast i heisen med?
– Dag Solstad. Jeg ville overbevist ham om at det fortsatt er et par av bøkene hans som bør oversettes til polsk.
[ Demokrati er ingen naturlov, men en skjør, menneskeskapt konstruksjon ]
[ Protestene fortsetter i Iran: – Sier mye om hvor innbitt motstanden mot regimet har blitt ]
