Navn i nyhetene

Derfor vil hun ha kjernekraft i Norge

Kjernekraft er nødvendig for å møte verdens energibehov. Det bidrar også til å løse klima- og naturkrisen, mener kjernefysiker Sunniva Rose.

Hvem: Sunniva Rose (38).

Hva: Kommunikasjonsdirektør i nystartede Norsk Kjernekraft AS. Har doktorgrad i kjerne- og energifysikk.

Hvorfor: Norsk Kjernekraft AS ønsker å bygge og drifte kjernekraftverk i Norge.

Du har i mange år – lenge før du nå ble ansatt i Norsk Kjernekraft AS – tatt til orde for at vi bør vi bygge kjernekraftverk i Norge. Hvorfor bør vi gjøre det?

– Fram mot 2050 kommer vi til å trenge mye mer energi, selv om vi energieffektiviserer. Solkraft, vannkraft og vindkraft er ikke nok. Sola skinner ikke alltid, vinden blåser ikke alltid. Da mener jeg at kjernekraft, også i Norge, bør ha en rolle.

– Jeg lener meg også på FNs klimapanel som sier at kjernekraft er en del av løsningen på klimakrisen. Men det er også en løsning på naturkrisen som FN trekker fram som like alvorlig (FNs naturpanel melder at naturmangfoldet aldri før har vært så truet som det er i dag, red.anm.).

– Litt forenklet kan du si at fornybare energikilder, som vann- og vindkraft, er bra for klimaet, men de krever mye areal, og truer uberørt natur. Fossile energikilder er mer energitette, krever mindre inngrep, men er dårlig for klimaet.

– Kjernekraft treffer bra både når det gjelder klimaet og naturen. Det krever lite areal og har de desidert laveste utslippene av CO2. Ja, man får avfall fra kjernekraftverk, som man får ved all energiproduksjon, men det er veldig, veldig lite – og kan lagres trygt flere hundre meter ned i bakken, i geologisk stabile formasjoner, støpt inn i glass.

---

Kjernekraft

  • Kjernekraft er elektrisk energi som produseres i kjernekraftverk ved hjelp av kjernefysisk fisjon eller fusjon.
  • Produksjon av kjernekraft kan også skje i mindre skala ved å utnytte radioaktive prosesser som enten produserer elektrisk energi direkte eller via varme i en radioisotopisk termoelektrisk generator.
  • I 2021 var 440 kommersielle kjernereaktorer i drift over hele verden, med en samlet ytelse på om lag 394 gigawatt.
  • Totalt dekker kjernekraften cirka ti prosent av den globale elektrisitetsproduksjonen.

Kilde: snl.no

---

Hvilke forutsetninger har vi i Norge for å bygge og drive kjernekraftverk?

– Vi har ingen industri nå, men vi starter likevel ikke på null. Vi har rundt 70 års erfaring med to forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. Dermed har vi også en del av det regulatoriske på plass, i forskningssammenheng vel å merke.

– Vi mener at det bør være mulig å drifte en såkalt SMR (Små modulære reaktorer) i Norge i løpet av 10-15 år. De kan man kjøpe, mer eller mindre ferdige. Og så må de driftes.

– Nå har vi akkurat startet opp, men jeg er overveldet av henvendelsene vi har fått fra folk som har lyst til å være med på dette eventyret: Studenter som spør om hvilken mastergrad de bør ta, folk som er utdannet til kjernekraftingeniører i utlandet og petroleumsingeniører som tilbyr sin kompetanse.

Tenk på den gangen vi fant oljen; skulle vi da ha sagt «dette kan vi ikke gjøre fordi vi mangler kompetanse»?

—  Sunniva Rose, kjernefysiker

En annen forutsetning er at dere får gjennomslag politisk. Hvordan vil dere jobbe for det?

– Snakke, snakke og snakke om alle spørsmål, innvendinger, fordeler og ulemper. Unngå skyttergravskrig og billige argumenter. Det siste tiåret har diskusjonen om kjernekraft gått fra noe «alle» var motstandere av til at flere – også innenfor politikken – mener at dette er noe vi bør se grundig på.

Mye av arbeidet som gjenstår, handler om å få dem som i dag er negative til kjernekraft, til å bli positive, forteller Sunniva Rose.

Olje- og energiminister Terje Aasland sa nylig kontant nei til kjernekraft i Norge. Hva tenker du om det?

– Jeg er ikke overrasket over at han sa nei, men jeg hadde håpet og trodd at han hadde en litt mer nysgjerrig tilnærming. Jeg vil gjerne møte ham for å diskutere hvordan dette kan gjøres, og hvorfor vi mener kjernekraft er en god løsning for Norge.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) avviser muligheten for å drive kjernekraftverk i Norge.

Blant innvendingene mot å bygge kjernekraftverk i Norge, er at vi mangler både struktur og kompetanse. Hvordan stiller du deg det?

– Det er et trist og tafatt argument. Tenk på den gangen vi fant oljen; skulle vi da ha sagt «dette kan vi ikke gjøre fordi vi mangler kompetanse»? Da ville ikke Norge sett ut slik det gjør i dag. Hvis vi mangler kompetanse, så får vi sørge for at vi tilegner oss den, og det ser vi – som sagt – at det er stor interesse for.

– Vi har struktur og lovverk på plass. Det er ikke ulovlig å bygge kjernekraftverk i Norge, men vi må selvsagt få godkjent en konsesjonssøknad for å starte. Der er vi ikke nå. Vi har også verdensledende kompetanse på drift av avanserte oljeinstallasjoner. Her er det klare synergier vi kan utnytte. Det er mye arbeid som gjenstår, som blant annet handler om å få dem som i dag er negative til kjernekraft, til å bli positive.

Selv de som bodde i området rundt Tsjernobyl har fått relativt små stråledoser.

—  Sunniva Rose

Menn er mer positive enn kvinner og unge er mer positive enn eldre til at Norge satser på kjernekraft. Hva er årsaken til det, tror du?

– Jeg tør ikke spekulere i forskjellen mellom menn og kvinner, men når det gjelder alder har jeg en klar formening. Skillet går på rundt førti år, og jeg tror det har noe å gjøre med om man husker Tsjernobyl-ulykken eller ikke. Det er ikke rart at den satte en enorm støkk i folk.

Ja, mange husker med gru Tsjernobyl-ulykken i 1986, og Fukushima-ulykken for den saks skyld. Hva vil du si til dem som frykter at noe lignende vil kunne skje med et kjernekraftverk på norsk jord?

– For det første var Tsjernobyl en mye verre ulykke enn Fukushima, konsekvensene var mye større. Tsjernobyl-reaktoren ble bygget i det gamle Sovjet. Den hadde alvorlige, sikkerhetsmessige problemer – blant annet kunne den løpe løpsk under gitte forutsetninger. Dette var kjent. Kort tid før ulykken konkluderte en britisk rapport med at ja, reaktoren er veldig økonomisk, men den har så store sikkerhetshull at den aldri kommer til å bli bygget i Vesten.

– Og det var dessverre det vi så den aprilnatten i 1986, at de drev den på en måte som gjorde at den eksploderte. Reaktorkjernen ble ødelagt, og det radioaktive innholdet ble kastet ut på bakken. Det førte til en voldsom brann, som igjen gjorde at det radioaktive innholdet ble spredt i atmosfæren.

Flyfoto av kjernekraftverket i Tsjernobyl, kort tid etter ulykken i 1986.

– Det var en ekstremt alvorlig ulykke for dem som var på jobb den natten, og folk som ryddet opp. De fikk store stråledoser, som er svært skadelig – det er det ingen tvil om, og flere av disse døde. Men så kom det fram at de fleste som er påvirket av ulykken – selv de som bodde i området rundt Tsjernobyl – har fått relativt små stråledoser, på et nivå med vanlig bakgrunnsstråling som vi er utsatt for hele tiden. Det er ingenting som tilsier at dette er spesielt farlig.

– Kjernekraftverkene i Vesten har aldri hatt disse sikkerhetsproblemene, men så kan det oppstå jordskjelv og tsunami som ved Fukushima. Det var en alvorlig ulykke, og vi skal ikke kimse av at menneskene som bodde i området har fått revet opp livene sine. Men hvis vi ser på de helsemessige konsekvensene av Fukushima-ulykken, så er det ingen som har dødd direkte av stråling, og det er særdeles lite sannsynlig at noen kommer til å gjøre det.

Sunniva Rose har doktorgrad i kjerne- og energifysikk. Her fra syklotronlaboratoriet på Blindern, der hun gjorde store deler av forskningen til doktorgraden.

Når man tenker på kjernekraft kan vel flere fort tenke at det fører til massedød hvis det går galt?

– Det er noe veldig rart med diskusjonen om kjernekraft, man trekker alltid fram ulykkene. Men det er ingen som trekker fram den dødeligste ulykken i krafthistorien, som var ved et vannkraftverk – dambruddet i Kina på 1970-tallet tok livet av mellom 60 000 og 200 000. Til sammenligning døde under 100 som en direkte følge av Tsjernobyl-ulykken. Og hvis vi beregner et verste utfall-scenario av hvor mange flere ekstra kreftdødsfall som vi har fått og totalt vil få på grunn av Tsjernobyl, ender vi på noen tusen.

– Vi forstår liksom vann, det er fysisk og vi er omgitt av det hele tiden. Radioaktivitet derimot, er usynlig. Det smaker ingenting, lukter ikke, vi kan ikke føle det, det er noe «spøkelsesaktig» over det. Men vi får i oss radioaktivitet naturlig hele tiden, gjennom for eksempel maten vi spiser eller ved ting vi gjør, som å fly. På en litt lang flytur, som Oslo-Tokyo tur/retur, får vi en stråledose som er 4 ganger større enn det nordmenn i snitt får som følge av Tsjernobyl-ulykken totalt på 50 år.

– Jeg tror det derfor er viktig å snakke mer om stråling og radioaktivitet, og få det konkretisert. Bildet er mye mer nyansert enn det mange tror.

Da blir det en brå overgang til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Aschehougs juniorleksikon. To nydelig illustrerte bind som jeg fikk av morfaren min. De er nærmest lest i stykker.

Hva gjør deg lykkelig?

– God mat og drikke sammen med folk jeg er glad i.

Hvem var din barndomshelt?

– Pippi er definitivt en heltinne. Jeg vil også trekke frem morfaren min.

Hvilken egenskap skulle du ønske at du hadde?

– At jeg var bedre til å ta imot kritikk, er ikke så god til det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kjøper jeg noe altfor dyrt og tullete. En veske eller noen skikkelig vonde, fine og dyre sko.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For retten til abort. Jeg gikk i tog da Erna prøvde seg på en innstramming, og det kommer jeg definitivt til å gjøre igjen

Er det noe du angrer på?

– Jeg angret flere ganger på at jeg tok doktorgrad, tenkte at det var bortkastet energi, men det gjør jeg absolutt ikke nå.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Olje- og energiministeren. Vi kunne hatt en lang samtale om kjernekraft og energi. Tror det hadde vært viktig akkurat nå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen