Har funnet 1000 flått på et par timer: – Den dukker stadig opp på nye plasser

Hvem: Audun Slettan (57)

Hva: Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, hvor han blant annet forsker på flått

Hvorfor: Sommeren er høytid for utflukter i naturen – og flåttbitt

Stemmer det at flått har blitt mer vanlig i Norge de siste årene?

– Ja, det har både blitt mer flått der det alltid har vært flått, samtidig som at den har blitt mer utbredt. Den dukker stadig opp på nye plasser, for eksempel finner vi mer flått opp i høyden nå enn før.

I hvilken grad spiller et varmere klima inn her?

– Det påvirker at man får mer flått, i hvert fall på nye steder. Flåtten er avhengig av en viss temperatur gjennom hele året, både vinter og sommer. Antall dager med passende temperatur, over fem grader, er avgjørende for om flåtten vil klare seg eller ikke. Når det blir varmere og flere dager i året som har over fem grader, så øker sjansen for å finne fått.

Hvor mange flått er det meste du noen gang har funnet?

– For noen år siden var vi tre kollegaer som samlet inn et visst antall flått med noen måneders mellomrom. Vi gikk samme løype hver gang. På det meste fant vi vel rundt 1000 flått på et par timer.

Hvor var dette, så jeg kan holde meg langt unna?

– Søgne utenfor Kristiansand. Men slik er det overalt. Noen steder kan det være veldig mange.

De siste tiden har man kunnet lese om at den såkalte jaktflåtten har dukket opp i Norge. Den kan visstnok følge etter et bytte over flere hundre meter og bevege seg 30 cm per sekund. Det høres ganske skummelt ut. Har vi nordmenn grunn til å være engstelige?

– Nei, jeg tror ikke jeg ville vært bekymret for den. Den finnes i utgangspunkter ikke i Norge. Man antar den har blitt transportert opp hit med trekkfugler, men foreløpig er det ingenting som tyder på at den har slått seg ned her og legger egg her. Den er vanligere i sørlige breddegrader, så det må nok et varmere klima til for at den skal bosette seg her fast.

På onsdag kom det også rapporter om at det for første gang hadde blitt påvist en flåttetende parasittveps i Norge. Er det godt nytt for dem som ikke liker flått?

– Jeg kjenner ikke til denne parasittvepsen så godt, men det kan være med på å påvirke bestanden, ja. Men dette er litt som et våpenkappløp, dette her. Hvis det kommer en parasitt som utnytter flåtten, vil det være flått som utviklinger motstandsdyktighet.

Hvor stor risiko er det for å bli syk etter å ha blitt bitt av en flått?

– Det er mange faktorer som spiller inn her. Flåtten i seg selv er ikke farlig, den kan kun være det hvis den bærer med seg bakterier eller virus. Så det kommer an på hvor mange flått som er infisert. Tidligere funn tyder på at rundt 20 til 25 prosent av all flått er smittet av borrelia-bakterien. Hvis man først får denne bakterien inn i kroppen, vil kroppen prøve å bekjempe den slik som alle andre infeksjoner. I de få tilfellene man blir syk, så vil man som oftest klare å bli frisk igjen. Sannsynligheten for å bli syk skrumpes altså inn for hvert av disse leddene. På landsbasis er det rundt 300 til 400 tilfeller som rapporteres inn som borrelia hvert år. Så sjansen er liten, men den er jo der.

[ Ble stukket av monstervepsen: – Jeg hadde vondt i to døgn etterpå ]

Er det forskjell på hvem flåtten biter? Har flåtten noen preferanse når det kommer til mennesker?

– Noen personer får mer flått enn andre, men jeg tror ikke noen forskere har funnet en god forklaring på hvorfor. Det har blitt gjort kontrollerte forsøk på mygg, men det er litt annerledes med dem. De flyr rundt og velger seg et bytte, mens flåtten sitter på et gresstrå og venter på at noen tilfeldigvis skal komme seg så nærme at de kan feste seg. Det er med andre ord liten sjans for en flått å få seg et blodmåltid. En hunnflått kan legge 2000 til 3000 egg, som alle blir til en flått. Hvis alle de hadde fått sugd blod og vokst opp slik at de kunne legge egg igjen, så ville det blitt helt ekstremt mange flått. Men det er kun et par flått fra hver egglegging som får reprodusert seg. Det ville derfor vært litt rart hvis flått kunne velge seg ut byttedyr. En skulle tro flåtten ville vært glad så lenge den bare får i seg noe blod.

– Og forresten: Flåtten hopper ikke, slik mange tror. De bare sitter og venter på at noen skal stryke inntil dem. Så griper de tak. De slipper seg ikke ned fra trær eller noe.

Hvor mange ganger har du selv blitt bitt av flått?

– Det må være hundrevis av ganger. Jeg har fått masse flåttbitt helt fra barndommen av. En gang fikk jeg denne karakteristiske ringen rundt bitestedet. Da gikk jeg til legen og fikk antibiotika. Ellers har jeg aldri hatt noen plager.

En kollega av meg lurer på hvor lenge flåtten kan overleve hvis den først kommer seg inn i et hus. Har du noe svar til ham?

– Hvis den ikke har festet seg til noen, så vil den ikke overleve lenge. Kanskje noen dager. Det vil være veldig tørt innendørs, og da liker ikke flåtten seg.

Hva er den beste måten å forhindre at man blir bitt på?

– Flåttmidler, disse som ofte er mot både mygg og flått, virker godt. Det kan jeg anbefale. Flåtten biter seg fast på huden, så det er også lurt å dekke seg til så mye som mulig, i hvert fall på beina. Og når man kommer hjem fra skogstur bør man se over om det kryper noen flått på klærne eller kroppen.

– Biter de seg først fast skal man dra de ut så fort som mulig. Noen av bakteriene, som borrelia, kommer ikke inn i kroppen vår før etter et døgns tid. Hvis du får ut flåtten før det har gått et døgn, er det mindre sjans for at man får bakterien inn. Det er annerledes med viruset som gir hjernehinnebetennelse og som man kan vaksinere seg mot. Den kan man bli smittet av med en gang.

Så over til de faste spørsmålene: Hva gjør deg lykkelig?

– At det står bra til med mine nærmeste.

Hvem var din barndomshelt?

– Det var nok Kevin Keegan.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg husker godt da jeg leste Moby Dick. Det synes jeg var en veldig god bok.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Det er kanskje ikke å skeie ut, men jeg synes det er artig å gå på konserter.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– For miljø og klima. Det er ikke et spennende svar, men et det er et viktig punkt vi må være obs på i alle sammenhenger.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må vel bli Kevin Keegan. Da kunne vi pratet om gamle dager i Liverpool.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen