- Jeg slipper å være redd for å tråkke noen på tærne

Hvem: Magnus Takvam (69)

Hva: Politisk kommentator i NRK.

Hvorfor: Går av med pensjon etter 39 år i statskanalen. Blir del av den politiske nysatsingen Alltinget.

For en uke siden ble du hedret av både kollegaer og politikere i NRK-kantina. Du mottok mange rosende ord, og Erna Solberg kalte deg blant annet for den viktigste kommentatoren gjennom tidene. Hvordan er det få sånn ros?

– Altså, det er klart det er smigrende å høre slike ord. Å få gode ord når du slutter er hyggelig, men jeg tar ikke all rosen like bokstavelig heller.

[ – Det lå et veldig stort ansvar på mine skuldre ]

Hva vil du si har vært din viktigste oppgave som politisk kommentator?

– Jeg har jobbet innenfor NRKs rammer, og for å si det med litt store ord, med folkeopplysning. Det har handlet om å forklare vanskelige politiske saker, og formidle det som skjer i det politiske maskineriet. Jeg er opptatt av å vise alle premissene som ligger til grunn for den analysen jeg gjør, slik at konklusjonen som trekkes fremstår tydelig.

Det har blitt kjent at du ikke skal gi deg med politisk analyse, selv om du går av med pensjon i NRK. Du skal begynne som kommentator i Alltinget, som er en ny politisk avis her i Norge. Får du en friere rolle her?

– Jeg skal være frilanskommentator og skrive ukentlige analyser. Jeg får en friere rolle i den forstand at jeg skal være frilanser. Men det betyr jo ikke at jeg plutselig blir en helt annen. Det kan hende at den rollen jeg har hatt i NRK har passet meg veldig godt. Jeg tenker ikke at det er mer interessant, nødvendigvis, å være meningsbærende. Men i enkeltsaker vil jeg kunne trekke tydeligere konklusjoner, fordi jeg ikke har det objektive så klart definert inn i arbeidsbeskrivelsen. Så jeg kan slappe litt mer av, og ikke være så redd for å tråkke noen på tærne.

Du jobber jo mye på bakrommet med de politiske partiene med å få informasjon. Har det vært like lett å få innpass i alle de politiske partiene?

– Det avhenger veldig av om partiet er i posisjon eller ikke. Om de står midt i en konfliktfylt sak, så er det alltid mye vanskeligere å få informasjon. Det kan være beslutninger som ikke er gjort ennå, og det er ofte uenigheter internt i partiene om hva som er riktig. Men hvis det er en åpen strid om en sak, så melder aktørene seg på. Mer generelt er det mye lettere å få tilgang til de politiske partiene gjennom de etablerte konstellasjonene i Stortinget enn det er i forvaltningen og departementene, som er mye mer lukket. Det er en uting. Vi burde hatt mye mer tilgang til det som er beslutningsprosessene internt i departementene. Der skjer det mye.

[ – Det var som å stå i et jordskjelv ]

Når starta du egentlig som politisk kommentator?

– I 1997 ble jeg politisk redaktør i NRK Radio. Og så fortsatte jeg å kommentere og være reporter om hverandre videre. Så langt er det over 30 år med politikk.

Hvordan har det politiske landskapet endret seg siden du startet?

– Arbeiderpartiet har blitt et mindre parti, og dermed har de måttet inngå allianser. Først i den rødgrønne regjeringen, og senere for å få regjeringsmakt. Det innebærer at mindre partier får mer makt. Og vi har fått partier som Frp og Rødt. Når det kommer nye partier, så er det fordi det åpner seg et rom som de andre partiene ikke fyller. For Frp var det innvandringstemaet, og kampen mot byråkrati og offentlig styring. Når det gjelder Rødt, er det i stor grad en refleks av at sosialdemokratiet har blitt mye mer teknokratisk, og at Arbeiderpartiet har beveget seg bort fra det som var kjernen til partiet. Partier som Rødt står for den sosiale indignasjonen som kommer nedenfra. Det er en relativ sammenheng mellom partier – når noen partier svikter, så tar andre over.

Hva blir viktige politiske saker framover?

– Det er opplagt at det er energi i kombinasjon med klima og miljø som blir viktigste sak framover. Det er kjernen i alt som handler om verdiskaping og økonomisk virksomhet. Og det har blitt tydeligere og tydeligere de siste par tiårene. Ikke minst med krigen i Ukraina, der energi har blitt et geopolitisk virkemiddel.

[ Magnus Takvam begynner i Altinget ]

Hva tenker du om hvordan de store partiene Arbeiderpartiet og Høyre håndterer dette området?

– De håndterer det ikke på en god nok måte. Samtidig er det forståelig at de har problemer, for det er vanskelig å legge om innenfor en politisk periode, og smertefullt. Men tidsfaktoren tilsier at de er nødt til å være tydeligere.

Det sies at du har oppnådd legendestatus på NRK-huset. Hvorfor ikke bare gå av med pensjon nå?

– Jobben er en hovedinteresse både personlig og privat. Det ville være veldig unaturlig å plutselig ikke bry seg om politikk. Da kan jeg like gjerne prøve å bidra i en friere posisjon. Jeg har ikke en grense for når det er naturlig å slutte.

[ – Som å skru av en bryter ]

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Ikke én bok, men jeg husker jeg leste Arild Asnes, 1970 av Dag Solstad, den var morsom synes jeg.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg ble ferdig med å gå i demonstrasjonstog på 70-tallet.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er lykkelig når jeg er på fjellet, på ski og går på tur. Det er ikke bare det som gjør meg lykkelig, men det gjør meg lykkelig.

Er det noe du angrer på?

– Jeg har gjort en del valg som jeg av og til har angret på, blant annet at jeg ikke fortsatte universitetsutdannelsen, men nå angrer jeg ikke på det lenger.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg er ofte i heisen med ansatte på Stortinget, enten renholdere eller sikkerhetsvakter. De er grepa folk.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min asosiale side.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen