Navn i nyhetene

Tomra er 50 år: – Det er fortsatt mange land som ikke har en panteordning

– Det er bra vi får økt fokus på hvordan vi bruker verdens ressurser, men jeg synes fortsatt det går altfor sakte, sier Tove Andersen. Hun er toppsjef i Tomra som begynte å praktisere sirkulær økonomi nær et halvt århundre før Norge fikk en nasjonal strategi for det samme.

– Det er så mye mer som kan gjøres ved å rulle ut etablert teknologi for innsamling, sortering og resirkulering, sier Tove Andersen i Tomra. – Så lenge rammevilkårene og insentivene ikke er på plass, fortsetter vi å forsøple havene og slippe ut CO2 som kunne vært unngått.

Hvem: Tove Andersen (51)

Hva: President og administrerende direktør i Tomra

Hvorfor: I år er det 50 år siden Tomra begynte å lage pantemaskiner

Tenker du noen gang «velkommen etter» når politikere nå tar til orde for en sirkulær økonomi hvor naturressursene blir brukt om og om igjen i stedet for å bli avfall?

­– Det er bra at vi får økt fokus på hvordan vi bruker verdens ressurser, men jeg synes fortsatt at det går altfor sakte. Det er så mye mer som kan gjøres ved å rulle ut etablert teknologi for innsamling, sortering og resirkulering. Så lenge rammevilkårene og insentivene ikke er på plass, fortsetter vi å forsøple havene og slippe ut CO2 som kunne vært unngått.

Hvor mange ganger kan en boks eller flaske som pantes, bli brukt på nytt?

– En aluminiumsboks kan brukes om og om igjen, nesten uendelig mange ganger, mens en plastflaske kan resirkuleres cirka 8-10 ganger.

Hvilken effekt har det for miljøet?

– Plast er laget av olje og har tilhørende CO2-utslipp. For hvert tonn plast vi resirkulerer sparer vi verden for ett tonn CO2. Hvis vi hadde rullet ut dagens teknologi og beste praksis for avfallshåndtering globalt, ville de årlige utslippene reduseres med 2,87 milliarder tonn CO2. Og det kun med dagens teknologi.

– Men det er ikke bare CO2 som er viktig. Forsøpling er et stort globalt problem, mer enn 30 prosent av plastemballasjen havner i naturen. Hvis vi fortsetter som i dag, kommer det til å være mer plast i havet enn fisk innen 2050. Hvert år slippes det ut minst 8 millioner tonn plast i havet. En stor andel av dette er drikkeflasker. Og her finnes det en enkel løsning – gi plastflasker verdi ved å innføre pant. Da vil det alltid være noen som plukker opp flasken og sørger for at den returneres og ikke havner som avfall i naturen.

Miljøverndepartementet, det som i dag er Klima- og miljødepartementet, ble opprettet 8. mai 1972, nesten på dagen samtidig med at Tomra ble startet. En morsom tilfeldighet, eller var hensynet til miljø og natur en medvirkende årsak til at Tomra ble noe av?

– Tomra ble skapt for å løse ett flaskeproblem hos dagligvarekjedene. De måtte ta imot tomme glassflasker manuelt og det var både tidkrevende og skapte rot i butikken. Brødrene Tore og Petter Planke oppfant den første automatiske panteautomaten for å forenkle prosessen. Fokus på miljø og bærekraft var med brødrene Planke fra starten, med ideen om å bidra til resirkulering i verden. De ønsket å skape et selskap hvor det var morsomt å jobbe og hvor man bidrar positivt til miljøet. Dette er noe vi fortsatt har som ambisjon.

Hvordan var interessen for de første panteautomatene dere lanserte?

– Etter at en lokal kjøpmann ba om hjelp til å løse utfordringer med manuell retur av flasker i butikken hans på begynnelsen av 1970-tallet, utviklet Tore og Petter Planke verdens første fullautomatiserte panteautomat i en garasje i Asker. Brødrene ble enige om å starte et selskap hvis de klarte å få interesse fra 15 butikker, og det klarte de kjapt. Så Tomra ville ikke eksistert i dag uten tilliten fra butikkene som så hvordan den nye oppfinnelsen kunne løse deres utfordringer.

Drøyde det lenge før andre land fikk øynene opp for denne måten å ta vare på verdifulle ressurser på?

– Interessen fra utlandet for Tomras nye panteautomatløsninger kom ganske kjapt, først fra USA og så enkelte land i Europa, inkludert Sverige, Danmark og Finland i 1973. Den største utfordringen i de første årene handlet mest om hvordan familiebedriften kunne skaffe kapitalen som var nødvendig for å finansiere utviklingen.

Hvordan går det med pantingen i dag?

– Det er fortsatt mange land som ikke har en panteordning. Australia er på vei til å bli det første kontinentet med pant i alle stater. Det vil skje når Victoria og Tasmania innfører pant neste år. I USA er det ti av statene som har pant. I Europa er det Norden, Baltikum, Slovakia, Nederland og Tyskland som har innført pant. Men pant er et aktuelt tema i alle EU-land fordi EUs engangsplastdirektiv har definert målsetninger for innsamling av plastflasker. Innen 2025 må alle EU-land samle inn minst 77 prosent av plastflaskene, mens de i 2029 må samle inn minst 90 prosent av dem. Basert på vår erfaring kan du ikke oppnå slike innsamlingstall med mindre du innfører pant. Så det blir en spennende tid framover for pant i Europa.

Over 92 prosent av all drikkevareemballasje blir pantet i Norge, ifølge Infinitum, som driver med innsamling og resirkulering av drikkevareflasker og -bokser. Skal vi si oss fornøyd med det?

– Norge har et bra, velfungerende pantesystem. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at vi var best i verden. Det er i dag Tyskland med en innsamling på 98 prosent. Men det er andre utfordringer som er viktigere i Norge. Fortsatt forbrennes plast i våre avfallsanlegg, noe som både fører til CO2-utslipp og forbruk av olje til produksjon av ny plast. Plasten bør sorteres ut før forbrenning og så resirkuleres.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, men først i fjor fikk Norge en nasjonal strategi for en grønn sirkulær økonomi. Burde denne strategien ha kommet tidligere?

– Det er lett å være kritisk i ettertid, men det som betyr noe er hva vi gjør nå. Jeg er opptatt av at man hurtig får på plass rammevilkår som gjør det mer lønnsomt å resirkulere enn å produsere nytt. I tillegg er det viktig at myndighetene er med på å finansiere teknologiutvikling på de områdene hvor det behøves.

Nylig ble de nordiske landene enige om at de vil at det globale økologiske fotavtrykket skal reduseres til godt innenfor planetens tålegrense. Hva mener du primært må gjøres for å redusere overforbruket av naturressurser?

– I Tomra bruker vi ressurspyramiden som vår guide til hva som bør gjøres. Øverst står det «redusere». Vi må redusere totalt forbruk. Det betyr ikke alltid at man skal stoppe å kjøpe produkter. Det handler også om hvordan vi for eksempel designer emballasje så vi bruker mindre plast eller papir, eller hvordan man designer produkter med lengre levetid. Deretter kommer «gjenbruk». Der det er mulig bør vi gjenbruke flere produkter. Ett eksempel her kan være take away-emballasje. Hvorfor kan man ikke heller ha gjenbrukbar emballasje? Hvorfor skal man ha engangskopper på kaffebaren og ikke skape løsninger hvor man har gjenbrukbare kopper?

– Nummer tre på listen er «resirkulering». Alt som er igjen, bør vi se på som ressurser og ikke som avfall. Det må lages løsninger, strukturer og systemer som gjør at det lønner seg å resirkulere. Dette kan man få til med ulike insentivordninger som pant eller avgifter, slik som CO2- og plastskatt. Et annet alternativ er å innføre målsetninger rundt resirkulert innhold slik EU har gjort i engangsplastdirektivet, hvor alle land må samle inn minst 77 prosent av alle plastflasker innen 2025 og 90 prosent innen 2029.

Til slutt, før vi går over til våre faste spørsmål i denne spalten, er det riktig at Tomra er en forkortelse for «TOMflaskeReturAutomat»?

– Det er helt riktig. Våre gründere, Tore og Petter Planke, ville velge et selskapsnavn som stod seg over tid. Det ville ha noe som var kort og enkelt, gjerne med maksimal to stavelser og som kunne uttales på de fleste språk. Basert på den norske beskrivelsen av produktet kom de da opp med TOMflaskeReturAutomat – Tomra.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er vanskelig å velge fordi jeg er og alltid har vært veldig glad i å lese. Den første boken som gjorde voldsomt inntrykk på meg var «Historien om Helen Keller», som jeg leste tidlig på barneskolen. Hun var en imponerende kvinne og satte mine egne bekymringer i perspektiv. Etter det er det mange bøker som har beveget meg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å se barna mine ha det hyggelig sammen.

Hvem var din barndomshelt?

– Albert Einstein.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være litt for påståelig.

Saken fortsetter under videoen

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg smågodt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Diskriminering.

Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg tror ikke på det å angre. Man må stå for det man har gjort eller ikke har gjort og heller ta læring av det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må bli Albert Einstein.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen