Tester «hvit januar»: – Jeg tror mange kan få seg en aha-opplevelse

HVEM: Ragnhild Kaski (31)

HVA: Ny i jobben som generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til. Gjennomfører «hvit januar».

Gratulerer med ny jobb som generalsekretær i Av-og-til. Du prøver deg for første gang på fenomenet «hvit januar», en alkoholfri måned. Hvorfor?

– Det er jo ikke noe jeg har testet før i den formen, selv om jeg har hatt perioder uten alkohol i en måned eller mer. Men det som er kult med en hvit måned er at man ikke nødvendigvis er forberedt på situasjoner man kan havne i. Det gir en annen type bevissthet rundt eget alkoholforbruk og samfunnets forventninger til oss rundt dette.

Hvordan har det gått?

– Veldig fint. Men jeg har gjort meg noen erfaringer om at det er situasjoner der mange forventer at det drikkes alkohol. Det har vi sett litt i skjenkestoppdebatten; at vi har en tilnærming i det norske samfunnet om at alkohol hører med.

Hvordan har du opplevd de situasjonene?

– Det har gått veldig fint, men jeg tror at når man har et slikt prosjekt blir man ofte utfordret på det og må svare for seg. For noen vil det kanskje oppleves ubehagelig, selv om det er et personlig og, for mange, uproblematisk valg.

Det er kanskje lettere å gjøre dette i januar enn for eksempel rundt jul og på sommeren?

– Kanskje, men jeg tror at hvis man bestemmer seg for en slik måned, uansett når, vil man komme opp i situasjoner der man må gjøre et aktivt valg. Men jeg tror mange velger seg januar fordi man da har vært gjennom en høytid hvor man har drukket mye alkohol.

Det å ha en alkoholfri måned i seg selv er kanskje ikke så vanskelig hvis man ikke har et stort alkoholforbruk i utgangspunktet?

– Nei, jeg tror det som en del vil merke, som kan være utfordrende, er nettopp en del sammenhenger der man er vant til å drikke alkohol. For de fleste går det helt greit å ikke drikke i seg selv, det er mest de sosiale forventningene som kan være vanskelig. Men det er en viktig måte å bli bevisst på – jeg tror mange kan få seg en aha-opplevelse.

Er det mulig å oppleve umiddelbare positive effekter av å avstå fra alkohol i kun noen uker?

– Ja, man kan få bedre treningseffekt, bedre søvn, bli mer opplagt, og kanskje bruker man ikke hele søndagen på sofaen. Men langtidseffektene er selvsagt viktige. Det er om lag 200 sykdommer hvor alkohol gir økt risiko. Derfor er det ekstra interessant å se at mange rapporterer at de drikker mindre også over tid etter en hvit måned.

[ Ut mot drikkepress: – Det holder ikke at jeg sier «nei takk» ]

Dere er ingen avholdsorganisasjon – hva er egentlig hovedoppgaven til Av-og-til?

– Vi er opptatt av reduksjon av forbruket og alkovett – ikke det at man skal slutte å drikke helt. Det med alkovett er spesielt viktig for oss – å ha en tilnærming til forbruket som ikke er til ulempe for seg selv eller andre, og særlig være bevisst rundt barn.

Ut fra helsemessige anbefalinger, hva regnes som et forbruk som er «godkjent»?

– Helsemyndighetene opererer jo med noen tall her, men det er faktisk sånn at for hvert glass du kutter, snakker vi om en reduksjon, og også små kutt har en positiv effekt. I Norge har man en alkoholkultur som skiller seg litt fra en del andre land, med «binge drinking», der man drikker veldig mye på en gang. Bare å redusere i noen sånne sammenhenger har effekt.

Stemmer det at disse vanene er endret noe de siste årene?

– Til dels har vi fått mer kontinentale vaner med å drikke litt i hverdager også, men samtidig har vi ikke forlatt «den norske kulturen». Risikoen er at noen beholder vanen med å drikke til man blir full, og i tillegg øker konsumet ellers.

En undersøkelse i fjor vår viste at 25 prosent har hatt et lavere konsum i pandemien enn ellers, mens 65 prosent sier at konsumet er uendret. 9 prosent sier at de har et høyere alkoholkonsum enn før pandemien. Hva tenker du om dette?

– Flere undersøkelser viser dette. Totalkonsumet vårt har holdt seg stabilt, men de som drakk mye før pandemien, drikker mer, og de som drakk lite før, drikker mindre nå, fordi de har mistet noen arenaer. Det er en fare for at en gruppe med høyt forbruk kanskje har kommet over en terskel, og eventuelt også drikker mer alene og mer hjemme. Da er det vanskelig for dem som er rundt å fange opp det.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leste ganske mye som barn og ungdom, og husker gleden over å ha fått den boka jeg ønsket meg. Jeg leste gjerne Harry Potter, og om jeg hadde fått den nyeste boka i serien, kom jeg ikke ut fra jenterommet før den var lest. Jeg skulle ønske jeg kunne finne fram til den lesegleden igjen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være på hytta med mannen min. Der er det ikke innlagt vann, og enkle oppgaver som å ta oppvasken kan bli et halvdagsprosjekt. Man føler at man har utrettet noe selv om man bare gjort de vanlige tingene.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg tok personlighetstesten «The big five», for jeg fikk testen i 30-årsgave. Den viste at jeg scorer høyt på faktorene nevrotisisme og selvbevissthet. Jeg kan ofte være ganske selvkritisk, og det misliker jeg.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da går jeg på en restaurant som serverer mange gode retter. Det er ikke nødvendig med alkohol ved siden av. I pandemien har jeg testet mange alkoholfrie drikkepakker som har vært gode. Jeg håper restaurantene fortsetter med å tilby det!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Mye. Jeg elsker demonstrasjonstog, det er et fantastisk uttrykk for folkelig engasjement. Det kan være 8. mars eller 1. mai, jeg er ikke hard å be!

Er det noe du angrer på?

– Jeg er en grubler, og angrer på litt for mange ting, men heldigvis små ting i hverdagen, ikke store livsvalg som valg av ektemann eller min nye jobb!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En som har sosiale antenner, godt humør og strøm på mobilen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen