Navn i nyhetene

– Jeg ville gi inspirasjon til andre som har opplevd langtidssykdom

Bjørn Einar Romøren var alvorlig kreftsyk. Nå måler han krefter med andre norske idrettshelter i «Mesternes mester».

Bjørn Einar Romøren deltar i årets sesong av Mesternes mester.

Hvem: Bjørn Einar Romøren (40).

Hva: COO i Lively Home og tidligere skihopper.

Hvorfor: I 2019 ble Romøren rammet av kreft. Etter 13 cellegiftbehandlinger og 36 strålinger ble han kreftfri. I år deltar han i Mesternes mester på NRK.

Hva er grunnen til at du valgte å bli med i årets sesong av Mesternes mester?

– De fleste liker vel å konkurrere, og så er det spesielt gøyalt å konkurrere i en sånn type setting. Men hovedgrunnen var at jeg, etter endt cellegift, ville gi motivasjon og inspirasjon til andre som har opplevd langtidssykdom, ikke nødvendigvis bare kreft. Vise at det er mulig å komme seg tilbake til, om ikke normalen, så i hvert til et godt liv.

I 2019 fikk du påvist kreft. Kan du si noe om hvordan det var å få den beskjeden, og hvordan livet har vært siden den gang?

– Å få beskjeden var et sjokk og selvfølgelig veldig tungt, men jeg er ganske god til å forholde meg til realiteter. Livet mitt nå er annerledes enn før kreften, men det hadde sikkert vært annerledes uansett. Man utvikler seg hele tiden, så fikk jeg en tøff turn som jeg måtte gjennom på veien.

Etter å ha vært gjennom omfattende behandling – som må ha vært svært krevende, både fysisk og mentalt – hvordan er det å delta i et program som i stor grad består av en rekke fysiske styrkeprøver?

– Det er blytungt, men det var jeg forberedt på. Og det var også noe av grunnen til at jeg ble med. Det var tøft av og til, der jeg tenkte «hvorfor er jeg med?» – som da jeg sto med en slede utpå stranda, og syntes at «dette er absolutt ikke noe gøy». Men jeg ville bevise for meg selv at jeg fortsatt kan være med i gamet, selv om man ikke er der oppe og nikker med de andre.

– Jeg var bedre på puslespill, og sånne barnegreier. Var sikker på at «chemobrain»'en min var ei suppe, men den funka av og til, gitt!

Dette ble en tung øvelse, men Bjørn Einar Romøren fullførte.

Du viste til utfordringen fra episode 2, en beintøff konkurranse der dere skulle skyve en tung slede på sand (se video litt lenger ned). Du ble tilbudt hjelp til å fullføre, men takket nei. Det virket du temmelig klar på, for oss som så på?

– Sånn er jeg av natur. Samtidig: når jeg melder meg på dette programmet, og ønsker at dette skal være motiverende for andre, har jeg lyst til å gjøre det skikkelig. Det er noe med det å gjennomføre. Tungt der og da, men så går det over. Det er mange andre situasjoner jeg har vært i, som har vært tyngre over lengre tid. Og det å stå løpet ut, selv om man ikke nødvendigvis gjør det så bra, er litt viktig.

Saken fortsetter under videoen

Du har skapet fullt av medaljer, og du hadde i flere år verdensrekorden i skiflyging. I programmet blir du spurt av Øystein «Pølsa» Pettersen om du nå ser annerledes på det å lykkes enn det du gjorde før kreften. Kan du si noe om det?

– Mer enn kreften, tror jeg det å bli eldre gjør at man ser på det med andre øyne. Jeg skal ikke si at jeg var ekstremt dårlig til å ta med meg de gode øyeblikkene før, men toppene var kanskje høyere og bunnene lavere. Jeg pleier å si at toppidrett er 90 prosent nedtur, men de resterende ti prosentene er så høye at det er verdt det.

– Ellers er det vanskelig å svare på hvordan kreften har forandret meg. Alle ting som skjer i livet forandrer meg, og det å ha fått to flotte barn har forandret meg minst like mye som å ha vært gjennom et kreftforløp. Det kan heller kanskje være en påminnelse til andre som ikke har opplevd en situasjon som vi dessverre har vært gjennom. Hvis alle hadde fått en sånn runde til å begynne med, hadde alle kanskje satt mer pris på livet?

Bjørn Einar Romøren satte verdensrekord i skiflyging med 239 meter i Planica i Slovenia i 2005. Her fra en lagkonkurranse i samme bakke i 2012.

Kreftforeningen hyller deg for åpenheten om kreftsykdommen og for deltakelsen i «Mesternes mester». Hvilke andre tilbakemeldinger du har fått, etter din deltakelse i programmet?

– Mange har tøffe historier. Jeg får meldinger om at de har fått inspirasjon til å tenke annerledes, til å komme tilbake, til å få et bra liv. Det er så fint å få slike tilbakemeldinger.

– Da jeg ble syk, var jeg åpen om det. Folk ville uansett ha skjønt at jeg hadde kreft, så hva var vitsen med å skjule det. Jeg fikk så mange positive tilbakemeldinger på at jeg delte, og det hjalp meg veldig gjennom sykdomsforløpet – ga meg motivasjon til å fortsette og holde meg sterk. Dette var hovedgrunnen til at jeg valgte å bli med på Mesternes mester – for å gi noe tilbake, det føles godt. Jeg meldte meg ikke på for å pisse på Pettersen i styrkeøvelser, det kommer jeg sikkert aldri til å gjøre.

Deltakerne i Mesternes mester 2022. Stående bak fra venstre: Nadya Khamitskaya Andersen, Tommy Rustad og Anja Hammerseng-Edin. Foran fra venstre: Ida Njåtun, Nils Jakob Hoff, programleder Aksel Lund Svindal, Madelene Rubinstein, Bjørn Einar Romøren, Øystein Pettersen og Linn-Kristin Riegelhuth Koren.

Da skal vi over på de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hvis jeg skal nevne én, må det bli Less Than Zero av Bret Easton Ellis. Jeg hadde en smart engelsklærer på videregående, som skjønte at jeg ikke kom til å fordype meg i de andre bøkene på lista, og ga meg denne. Det er den første boka jeg gadd å lese ferdig, og da skjønte jeg at bøker kunne være kult. Etter det har jeg lest ganske mye.

Hva gjør deg lykkelig?

– Først og fremst når jeg leker og har det gøyalt med ungene mine, og ser at de blomstrer sammen med kona mi og meg.

Hvem var din barndomshelt?

– Noriaki Kasai. Han hoppa ekstremt kult og pent – alltid gjennomført. Jeg likte de japanske hopperne generelt, men Kasai var den stiligste av dem.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Bortsett fra sveisen, mener du? Til å like å ha ting organisert, er jeg fryktelig rotete. Men til mitt forsvar har jeg et veldig godt system i kaoset.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg vet ikke om jeg skeier ut så ofte. Både før og etter kreften føler jeg at fruen og jeg har vært flinke til å feire hverdagen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg understreker at jeg ikke sitter med løsningen, men jeg ville ha gått i tog for at man ser på sykepengeordningen for langtidssyke. Det er veldig mange som har en sykdom som det tar mer enn ett år å komme tilbake fra. Jeg tror det hadde vært godt for flere å kunne bruke lengre tid. Restitusjon er sjelden noe man klarer å haste seg gjennom.

Er det noe du angrer på?

– Å gud, det er mye. Men hvis man ikke angrer på noe, tror jeg ikke man har analysert mange situasjoner man har vært oppi.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg hørte nylig på Antonsen og Golden (Misjonen, podkast og radioprogram med Atle Antonsen og Johan Golden på P4, red.anm.) Og da fortalte de at det var en som hadde svart på dette spørsmålet, og sagt at hun kunne tenke seg å sitte i heisen med en av dem, tror det var Antonsen. Men vedkommende trakk svaret tilbake fordi Antonsen klagde så mye. Og Antonsen kom da med en lang tirade om at han absolutt ikke klagde.

– Men jeg er såpass lettbeint at jeg synes det hadde vært lekkert å høre en liten podkast med enten Antonsen eller Golden i heisen. Gjerne begge to, selv om det kunne blitt litt trangt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen