Navn i nyhetene

– Myndighetene fortsetter å prøve og kalle på sykepleiernes moral alene

Mangel på sykepleiere har stått sentralt i pandemien. «Sykepleierne» ble kåret til årets navn 2021 av Dagbladets lesere. Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund håper det kan skape endring.

Leiar i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, seier belastninga på sjukepleiarleiarane er stor. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB / NPK

Hvem: Lill Sverresdatter Larsen

Hva: Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF)

Hvorfor: «Sykepleierne» ble kåret til årets navn 2021 i Dagbladet.

Hei, og gratulerer med «sykepleierne» som årets navn! Hvordan føles det?

– Det føles veldig bra! Det viser en anerkjennelse av at folk forstår hva sykepleiere og helsepersonell har stått i disse siste årene, så håper vi og forventer at myndigheter og arbeidsgivere agerer ut ifra det.

Sykepleiere og intensivsykepleiere har vært på gråten og fortalt om forholdene de jobber under, og at ting må bedres. Hvordan er det for deg å høre disse historiene?

– Det er tøft, for sykepleierne og for meg. Jeg får mange henvendelser fra frustrerte sykepleiere som er sinte, lei seg og utslitt. Men jeg får også henvendelser fra sykepleiere som beskriver den fantastiske jobben som blir gjort. Det hele gir meg en kraft, for jeg vet at dette må gjøres noe med.

Vil det å ha blitt årets navn bidra til å skape endring, også fra politikerne?

– Ja, fordi de ser befolkningens anerkjennelse, og befolkningen ser at vi trenger riktig lønn, som rekrutterer og beholder livsnødvendig kompetanse – noe som er essensielt for at vi også i fremtiden skal kunne ha sterke offentlige helsetjenester. Vi mangler 7.000 sykepleiere per i dag, men myndighetene og arbeidsgivere fortsetter å prøve og kalle på sykepleiernes moral alene, men ikke lønn for risiko, ansvar og belastning.

Hvorfor har du valgt å lede Norsk Sykepleierforbund?

– Jeg har blitt valgt til dette vervet. Jeg vet hva sykepleierne kan, hva de bidrar med, og verdien av sykepleierne for oss som befolkning. Dette tar jeg med meg i møte med arbeidsgivere, politikere eller media.

Hva tenker du om vilkårene sykepleierne jobber under?

– De er definitivt ikke gode nok, når arbeidsmiljøloven brytes omtrent daglig på helseinstitusjoner over hele verden.

Hvordan brytes arbeidsmiljøloven?

– Med overtid og beordring, altså at man tvinges på jobb til tross for at man har jobbet for mye. Hviletiden overholdes ikke, de får ikke pauser til å spise eller gå på do, og lønnsvilkårene er absolutt for dårlig, fordi man ser nå at en av fem sykepleiere slutter. Det er egentlig en ganske enkel løsning på dette: lønnen må opp og belastningen må ned.

Svært mange faller fra yrket. Hva kan gjøres for å beholde flere?

– For det første må belastningen ned, men for å få det til må vi prøve å få tilbake noen av de flere tusen sykepleierne som har sluttet. Det viktigste da er lønnen, og andre tiltak som kan minske belastningen de står under. Når så mange som 72 prosent har vurdert å slutte, så er det alvorlige tall.

Hvordan tror du 2022 vil bli? Blir det bedre?

– Jeg tror hele året dessverre vil være preget av pandemien, noe som betyr tøffe tak for helsepersonell og for oss som befolkning. Men vi må ha troen på at det på et eller annet tidspunkt vil ta slutt, og at kanskje omikron med mildere symptomer kan slå ut deltavarianten og gi mindre alvorlig sykdom. Man må også ha troen på at helsemyndighetene og regjeringen tar sitt ansvar og vil bedre forholdene for sykepleiere på jobb fordi krisen i helsetjenestene er uavhengig av pandemi.

Og så noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Da vil jeg trekke fram «Sykepleiernes usynlige arbeid» av Davina Allen. Den beskriver som navnet tilsier, det usynlige arbeidet sykepleiere gjør og var en ordentlig vekker for min forståelse for sykepleiernes organisatoriske kompetanse.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det jeg er på vei for å gjøre akkurat nå, komme meg ut på tur!

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg god mat og vin, gjerne på en gourmetrestaurant. Eventuelt lar meg selv få lov til å forsvinne timevis inn i slektsforskning.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– For riktig beredskap i Norge. Jeg kommer fra Nord-Norge og har gjennom årene sett hvordan både politi, forsvar, helsetjenester, og skoletjenester har blitt bygget ned. Så riktig beredskap er utrolig viktig for muligheten til å drive næringsvirksomhet og leve gode liv over hele landet.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Elon Musk for å diskutere teknologi som kan frigi sykepleiekapasitet, eller Nicolai Tangen som virker artig, inspirerende og vi kunne diskutert investering i helsekompetanse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen