Navn i nyhetene

– Jeg ville ikke bli en poster-boy for folk som ikke viser hensyn

Komiker og skuespiller Espen Eckbo fikk seg en trøkk etter at serien hans i fjor skapte stor debatt. Men i år er han tilbake på skjermen.

– En lettelse, og bedre enn vi hadde turt å håpe på, sier Espen Eckbo om «Nissene i Bingen»-mottagelsen. Foto: Annika Byrde / NTB

Hvem: Espen Eckbo (48)

Hva: Komiker og skuespiller

Hvorfor: Har laget siste del av «Nisse»-trilogien – årets julekalender er «Nissene i bingen»

Hei, Espen! Nok et år er du aktuell med en norsk humor-julekalender. Hva er det med reality som fascinerer deg?

– Det er kontrasten mellom de banale uviktige rammene som deltakerne blir puttet inn i, opp mot det alvoret som preger de som er med, som opplever alt som veldig viktig i den bobla de havner i. Det er jo ganske gøy å se på utenfra, enten det er ekte eller oppdiktet.

Jeg har lest at du vurderte å droppe flere julekalendere da «blackface»-debatten raste som verst i desember i fjor. Hva fikk deg til å ombestemme deg?

– Motivasjonen til å lage en trilogi får en knekk når en tredel av trilogien ligger an til å sensureres og kanalen sier at den ikke kan vises. Det ble en liten skrive- og tenkepause, hvor jeg var usikker på hvordan stemningen i hele universet ville bli påvirket av den debatten. Men til slutt føltes det mer meningsfylt å lage en oppfølger som kunne omfavne den diskusjonen, enn å ikke gjøre det.

Hvordan har responsen vært etter de første episodene i år, da?

– Det som når fram til meg er stort sett bare hyggelige tilbakemeldinger. Jeg opplever også at de som utgjorde steile fronter i debatten i fjor, synes at det har landa greit og fortsatt liker ideen og serien. Det er jo noen spor i de første episodene etter kontroversen i fjor.

Er det noen ganger skummelt å tulle så mye?

– Det kan nesten ikke være skummelt å skulle tulle når man jobber med det, så det vil jeg ikke si. Men det overordnede målet som komiker er å skape noe som folk kan le av, så når den ene karakteren min i fjor plutselig ble så kontroversiell at det overskygget alt annet som var morsomt og verdifullt med den karakteren, så begrenset det min lyst og evne til å bruke han til å fortelle noe, fordi han kommuniserte noe annet enn det jeg i utgangspunktet ville.

Jeg skjønner. Hva synes du om diskusjonen som oppsto, da?

– Han ble et symbol på krenkende bruk av sminke, og jeg ville ikke bli en poster-boy for folk som ikke viser hensyn eller røre i et vepsebol. Jeg synes de mest verdifulle synspunktene var fra representanter for de minoritetene som potensielt følte seg krenket. Også blant dem var det delte meninger og argumenter. Så da fant jeg heller en ny løsning som er morsom og komisk for alle, uten å være ukritisk. Søskenbarnet til den karakteren blir jo involvert i år.

For mange har du kanskje blitt et slags symbol på jula, spesielt Asbjørn Brekke. Hva er jul for deg?

– Jeg har ikke så mye klokt å si om hva julen er for verken meg selv eller andre, men min førjulstid innebærer mye jobb, så romjulen er en verdifull ferie. Jeg slipper unna mye av den vanlige julestria fordi jeg er på kontoret hele tiden.

Har du måttet se mye reality i researcharbeidet?

– Jeg skal ikke si at jeg har vært blodfan de siste 15 årene, men jeg synes det er en fascinerende sjanger som jeg liker å se på når jeg har tid. Når dette ble en jobb hadde jeg all grunn til å bruke arbeidstiden til å se på «Paradise Hotel» og «Ex on the beach». For noen er kanskje det toppen av lykke, men det er vanskelig å føle at man har gjort noe fornuftig i arbeidstiden, selv om det for meg var fornuftig for å kunne lage en god parodi.

Vi har noen faste spørsmål i denne spalten også. Hva gjør du når du skeier ut?

– Da sitter jeg alene hjemme foran TV-en og tømmer en hel flaske rødvin alene.

Hvem var din barndomshelt?

– Fra jeg var liten og fram til jeg ble kjønnsmoden var jeg fan av alle fra Emil i Lønneberget til Michael Jackson.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Oi! Det er et ledende spørsmål, antar du at jeg har lest en bok?

Haha, flere sier det.

– Den første boka jeg kom meg gjennom på egen hånd, var stolt over å ha lest selv og som jeg fortsatt husker masse detaljer fra, er «Karlsson på taket» av Astrid Lindgren. Jeg hadde stor glede av underfundighetene hans og alle de rene jokesene. Jeg kunne lese og le og fryde meg over scener i den boka.

Hvem vil du helst sitte fast i heisen med?

– En heismontør, kanskje? Nei da, kanskje barna mine, så kunne jeg endelig fått de til å holde seg i ro og kanskje fått oppmerksomheten deres i mer enn fem minutter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen