Navn i nyhetene

– Nå skulle det være vanlige folk sin tur, men studentene står utenfor

Studentleder Tuva Todnem Lund reagerer kraftig på regjeringens nei til økt studiestøtte. Hun sier utdanning nå er tilgjengelig for de med foreldre som har råd til å betale.

Hvem: Tuva Todnem Lund (25)

Hva: Leder i Norsk studentorganisasjon

Hvorfor: Utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har sagt nei til å øke studiestøtten.

Hei, Tuva! Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk til valg på å øke studiestøtten, men har nå sagt at de ikke vil øke den likevel. Hva tenker du om det?

– Det er trist og svært skuffende at Ola Borten Moe har sagt at han ikke vil øke studiestøtten. Sp gikk til valg på å øke kjøpekraften til norske studenter, Ap og Sv gikk til valg på å øke studiestøtten. Dette er et prekært behov når 25 prosent av studenter tar opp forbrukslån for å dekke utgifter til lege, helsehjelp, husleie og mat. Per i dag er det ikke mulig å overleve på studiestøtten, og dette betyr at vi ikke har like muligheter til utdanning.

Hva betyr dette for studenter?

– At færre har mulighet til å studere, og at man blir mer avhengig av foreldrenes lommebok. Man blir mer avhengig av støtte hjemmefra, eller av en deltidsjobb. Åtte av ti studenter jobber i snitt 13,7 timer deltid i uka, og mange enda mer. Dette fører til mindre tid til å faktisk studere, og få gjennomført studiene, noe som er svært problematisk.

Ja, i fjor var første året studentene tjente mer enn de fikk utbetalt i studiestøtte, 53 prosent av inntektene til studenter kom i fjor fra deltidsjobber. Hva mener du om det?

– Det betyr at man igjen er avhengig av deltidsjobben. Man er avhengig av å få de ekstravaktene på jobben, og det er en veldig ustabil situasjon for mange å være i.

Hvordan kunne partiene love økt studiestøtte uten å innføre det?

– I Hurdalsplattformen står det at de vil gjennomgå studiestøtten med mål om å legge bedre til rette for heltidsstudenter. Det er et steg i riktig retning, men det er en mager trøst når studenter i dag må ta opp forbrukslån for å betale basisutgifter, og ikke får det til å gå rundt økonomisk. Med høye strømpriser i tillegg, er det studenter som ikke har råd til å sette på varmen, og må lese til eksamen under masse tepper. Nå skulle det være vanlige folk sin tur, men studentene står utenfor.

Er ikke studenter vanlige folk?

–Jo, jeg tenker det og studenter tenkte og håpet på det, og var glad de skrev om det i partiprogrammene sine, men så var vi kanskje ikke vanlige folk likevel for vi har blitt glemt, igjen.

Studenter er jo framtiden. Er det ikke kjipt at denne gruppen blir glemt?

– Ja, det har vært en gruppe som i mange tilfeller har blitt glemt og nedprioritert, også gjennom pandemien. Mange er plaget med psykiske symptomplager, sliter med å få det til å gå rundt, mange er ensomme, og opplever at problemer hoper seg opp. Vi sliter nå med å ta med oss den kompetansen vi trenger for å lykkes i omstillingene, både i det grønne skiftet, og de utfordringene verden og Norge står overfor.

Hva med de studentene som ikke kan få støtte hjemmefra, eller jobbe ved siden av på grunn av for høyt studietrykk eller fysiske og psykiske plager?

– Det er nå forskjell i Norge på muligheten til å ta høyere utdanning. Utdanningen er tilgjengelig for de som har foreldre som har råd til å betale for det, noe som er veldig problematisk.

Hvor lenge har studiestøtten ligget på samme nivå uten å øke i takt med inflasjonen?

– Vi har tall på studiestøtten helt tilbake til 1980-tallet, og den økte litt under Høyre-regjeringen for de innførte elleve måneder studiestøtte. Men nå har den sunket igjen, og ligger på rundt 1,19G, som er under fattigdomsgrensen i Norge på 2,3G (en G står for grunnbeløpet i Folketrygden og utgjør nå 106.399 kroner journ. anm.). Hadde den vært knyttet til grunnbeløpet i folketrygden, så hadde den automatisk hvert år fulgt prisjusteringene i samfunnet. Men sånn som systemet er nå må vi hvert år forhandle om det, og støtten følger ikke inflasjonen.

Har du noen forslag til hva som kan gjøres?

– Det må leveres på dette i det reviderte budsjettet, at det kommer noe med en gang for å øke støtten. Man må også sette inn støtteordninger for strømprisen som peker på studenter. Partiene setter inn tiltak på bostøtteordningen, men også her faller studenter mellom to stoler og blir glemt.

Og så noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Insektenes planet», av Anne Sverdrup-Thygeson. Den peker på sammenhengen mellom insekter og mennesker, økosystemer og verden vi lever i, som viser at alt henger sammen med alt.

Hvem var din barndomshelt?

– Gro Harlem Brundtland, fordi hun var en tøff dame som sto for det hun trodde på.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er ganske følelsesstyrt og blir veldig fort sint, lei meg og skuffet. Jeg skulle gjerne klart å være mer samlet, og mer pragmatisk i møte med oppturer og nedturer.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mot manglende studiestøtte.

Er det noe du angrer på?

– Jeg skulle nok tidligere begynt å engasjere meg, melde meg inn og på ting, heve stemmen for det jeg tror på. Jeg oppdaget fort at når man begynner med det, så kan man også bli hørt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jonas Gahr Støre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Mer fra Dagsavisen