Lager Melafestival til tross for korona

Navn: Khalid Salimi (67)

Hva: Leder for Melafestivalen

Hvorfor: Arrangerer Melafestivalen i koronatilpasset utgave, på Melahuset i Oslo, fra fredag 13. august til søndag 5. september

– Dere har valgt å arrangere festival til tross for at trinn fire i gjenåpningsplanen er blitt utsatt. Er det skummelt å kjøre på med tanke på usikkerheten om hva slags restriksjoner som vil gjelde?

– Den nesten evigvarende usikkerheten har vært utfordrende, men det er mye verre for samfunnene rundt om i verden som ikke har en så rik stat som oss. For Oslo Mela sin del har vi vært i ferd med å avlyse flere ganger, men til slutt har vi valgt å gjennomføre likevel. Vi har tatt mye lærdom fra erfaringen vi hadde rundt 22. juli 2011, da Oslo Mela var planlagt 28–31. juli – altså seks dager etter 22. juli. Det blir ikke tradisjonell Mela på Rådhusplassen i år, men vi flytter heller festivalen inn på Melahuset i Mariboes gate.

Stor samleside: Les alle navn i nyhetene-intervjuene her

– Var det en vanskelig vurdering?

– Selvsagt. Pandemien har ført til mye usikkerhet, som har vært vanskelig å håndtere. Men nå, noen dager før festivalen, føler vi oss mye tryggere. Hele teamet er godt forberedt. I fjor gikk alt så fort at vi skjønte ikke helt hva som skjedde, men i år er vi bevisst på hva som foregår.

– Hvordan vil koronapandemien påvirke festivalen?

– Mela er ikke på sitt faste sted som er Rådhusplassen, noe som fører til at festivalen blir noe nedskalert i størrelse. Foreløpig kan vi bare ha inntil 200 publikummere på hver konsert. Men tilbudet blir likevel bra. Før har festivalen vart tre dager, men nå strekker vi den over et mye lengre tidsrom, med mange flere konserter. Kjernen i Melafestivalen er vanligvis den fysiske møteplassen, og veldig mange sier at de møter sine nærmeste venner en gang i året på Mela. Det skjer beklageligvis ikke i år, men neste år er vi tilbake.

[ Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen  ]

– Hva blir høydepunktene?

– Åpningskonserten med Stian Carstensen, Jarle Vespestad, Rohini Sahajpal og Jai Shankar står for hva Mela er, men jeg tror både Noora Noor og Arif blir et høydepunkt for mange, samt de mange unge nyskapende artistene som debuterer under Melafestivalen i år.

– Du har vært sterkt engasjert i antirasistisk arbeid, blant annet som en av grunnleggerne av Antirasistisk Senter. Hvordan gjenspeiler det seg i arbeidet med festivalen?

– Noe av det jeg har lært er viktigheten av romslighet og å jobbe for at alle skal eie byen. Rasisme fratar oss fargene og nyansene. Alt blir sorthvitt selv om livet kan være både og. Arbeidet mot rasisme er å bringe nyansene og fargene tilbake. Kunnskap kombinert med bevissthet og engasjementet er avgjørende. Diversitet i samfunnet må feires for å skremme vekk snikrasisme.

– Så har vi noen faste spørsmål. Hva gjør deg lykkelig?

– Lek i all forstand og smilende ansikter. Når vi klarer å gi noe ekstraordinært til publikum føles det også bra.

– Hvem var din barndomshelt?

– Tror ikke jeg hadde noen helt i barndommen, men jeg har alltid sett opp til enkelte av mine lærere.

Les også: Tidligere OL-utøver hyller sandvolleyball-gutta: En unik prestasjon

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Noen ville si min utålmodighet kan bli uutholdelig. Samtidig vet jeg at uten den hadde jeg ikke greid halvparten av det jeg klarer. Jeg ser at jeg har greid å leve flere liv i ett. Det gjør at jeg lever fornøyd og er glad.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– Jeg er villig til å gå for bedre luft å puste i, og mot økt forbruk.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I senga leser jeg gjerne poesi og lyrikk. Ellers har jeg tro på roman som kunstform. En roman gir deg rom for dine frie tanker. Gabriel Garcia Marques skrev boken «Hundreårs ensomhet», som står den dag i dag som romanen over alle moderne romaner. Den er befriende.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det er for sent nå, men kunstkritiker og forfatter John Berger er en jeg har lest opp gjennom årene, og gjerne skulle hatt en samtale med. Hovedsakelig for å vite hvordan han klarte å formulere store tanker til et enkelt språk.