Navn i nyhetene

Nakstads største bekymring for gjenåpningen

Espen Rostrup Nakstad er lei av hele pandemien. Så hvorfor vil han fortsatt være helsemyndighetenes ansikt utad?

Hvem: Espen Rostrup Nakstad.

Hva: Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet.

Hvorfor: Søkt på egen jobb, kommenterer gjenåpningen av samfunnet.

Fredag ble det kjent at du har søkt på stillingen som assisterende helsedirektør i et treårig engasjement. Hvorfor søkte du?

– Jeg har vært midlertidig engasjert som assisterende helsedirektør det siste året. Siden pandemien ikke er helt over ennå, og jeg fortsatt er motivert til å bidra litt til, har jeg søkt på det midlertidige engasjementet som ble utlyst.

Er du ikke lei av å forklare smitteverntiltak nærmest døgnet rundt etter over ett år med pandemi?

– Jo, jeg er som alle andre lei av hele denne pandemien. Derfor gleder jeg meg til at det blir mer tid til andre ting som jeg har måttet sette på pause.

Hva har du likt minst ved å være helsemyndighetenes ansikt utad?

– Å aldri kunne ta helt fri er litt slitsomt i lengden, men det har egentlig gått ganske fint.

Hva har du likt best?

– Jeg synes det har vært fantastisk å se hvordan folk i og utenfor helsetjenesten har kastet seg rundt og gjort sitt beste i en veldig vanskelig situasjon. Det at vi faktisk har lyktes med å håndtere pandemien relativt godt, er det jeg er aller mest fornøyd med og som har gledet meg mest.

Er det råd og anbefalinger som helsemyndighetene har gitt, som du nå i ettertid mener var for inngripende og lite hensiktsmessige?

– Det har vært ganske utfordrende i hele pandemien at vi ikke har hatt en god nok beskrivelse av hvor smitten er, hvor den beveger seg og hvilke tiltak som gir størst effekt. Likevel har vi hatt som strategi å anbefale mest mulig målrettede tiltak lokalt. Kanskje burde vi vært enda tidligere ute med noen av dem for å få større effekt, slik at tiltakene kunne avvikles raskere.

Nå lettes det kraftig på tiltakene. Hva er din største bekymring?

– Når tiltakene lettes, vil kontakten mellom mennesker øke og R-tallet kommer til å stige. Dette motvirkes etter hvert av stadig flere vaksinerte, men det er ikke sikkert det er nok til å hindre en smittestigning i uvaksinerte aldersgrupper enkelte steder de neste ukene.

Hva gleder du deg mest til å gjøre nå når samfunnet åpnes opp?

– Jeg gleder meg mest til å kunne tenke på andre ting enn koronapandemien.

Har du blitt mer i tvil om det er lurt å åpne opp samfunnet til uka når det nå rapporteres om mange utbrudd rundt om i landet?

– For landet som helhet, tror jeg det er forsvarlig å gå videre med gjenåpningsplanen ettersom stadig flere blir vaksinert. Når det gjelder Oslo og de andre større kommunene på Østlandet, har disse hatt betydelig strengere tiltak enn de nasjonale gjennom pandemien. Derfor er det de lettelsene disse kommunene vedtar, som vil få størst betydning for smitteutviklingen i Øst-Norge framover. Vi håper de har is i magen og benytter rådene de får fra FHI og Helsedirektoratet.

Er det en kraftig økning i sykehusinnleggelser som vil være avgjørende for om det blir flere innstramminger igjen eller ikke?

– Dersom man mister kontrollen på smitten de neste ukene, kan det tenkes at gjenåpningen må settes på pause eller blir reversert på noen punkter, avhengig av hva politiske myndigheter beslutter. Det skyldes ikke bare konsekvensene av økte innleggelser på sykehusene blant uvaksinerte aldersgrupper, men hensynet til at kommunene både skal teste, smittespore og vaksinere veldig mange innbyggere inn mot sommeren. I tillegg er det viktig å unngå stor smittespredning i yngre voksne aldersgrupper og blant ungdom fordi en del ser ut til å få langvarige plager, såkalt «long-covid», selv om de ikke blir så syke at de trenger innleggelse. Dette er det mange som glemmer betydningen av.

Folkehelseinstituttet har sett på hvordan koronasituasjonen kan bli til høsten og vinteren. Til NRK uttalte du at vi fortsatt må leve med rådet om å være hjemme når man er syk. Kan du utdype hva du mener med det? Blir dette en ny normal som skal vare i årevis?

– Egentlig er dette et råd alle burde følge til vanlig, uavhengig av siste års pandemi. Det er ingen helsegevinst i å bli smittet av forkjølelse på jobben 5–6 ganger hvert år, slik noen opplever. Tvert imot viser det seg at det kan være ganske stor helsegevinst i et noe bedre smittevern og færre infeksjonssykdommer. Det vil bli mindre sykefravær av det også.

Skal barn som har symptomer også være hjemme eller mener du det bør være sånn det var før pandemien?

– Det kommer an på om det er vanlig rennende nese i småbarnsalder som ikke er et symptom på sykdom, eller om det dreier seg om forkjølelse, influensa eller omgangssyke. Det å sende syke barn i barnehagen har vel egentlig aldri blitt anbefalt noe sted.

Når store deler av befolkningen er vaksinert, vil dødeligheten sannsynligvis bli mindre enn hva som er tilfellet ved sesonginfluensa. Hvorfor skal vi da fortsette med spesielle tiltak mot koronaviruset?

– Jeg tror ikke det blir nødvendig å fortsette med så mange tiltak etter at de fleste i befolkningen er vaksinert.

Hva slags råd og anbefalinger tror du vi må leve med lengst?

– Jeg tror rådet om å ha god hånd- og hostehygiene samt å holde seg hjemme når man er syk, er det som vil vedvare etter pandemien.

Vi har også noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er vanskelig å velge ut en bestemt bok. Kanskje er det store verdensatlas jeg har hatt mest glede av å sitte og studere.

Hvem var din barndomshelt?

– Fantomet i barndommen. Bjørn Dæhlie var et forbilde i ungdommen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Sommerferier med godt vær og vintere med mye snø.

Er det noe du angrer på?

– Jeg har nok brukt litt for mange frihelger på forskningsarbeid i ganske mange år.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er gjerne oppe sent i hyggelig lag. Det blir dessverre ikke så ofte.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg sier ja til litt for mye.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kona mi.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Mer fra Dagsavisen