– Hvis vi taper, er ulven dømt til å være evig utrydningstruet

Hvem: Karoline Andaur (39).

Hva: Generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Hvorfor: Høyesterett behandler gyldigheten av vedtak om lisensfelling av ulv.

I 2017 gikk WWF til søksmål mot staten, ved Klima- og miljødepartementet, med påstanden om at den norske rovdyrforvaltningen strider mot Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Hva var bakgrunnen for dette søksmålet?

– Ulven er oppført som kritisk truet på den norske rødlisten i Norge, likevel er det omfattende lisensjakt hvert år. Det betyr i praksis at ulv vil fortsette å være kritisk truet og risikoen for at de kan utryddes i Norge er ekstremt høy. Da myndighetene åpnet opp for storstilt lisensjakt i ynglende revir i 2017, begrunnet de det med en ny tolkning av naturmangfoldloven som gjorde det lettere å skyte ulv. Vi mener den tolkningen går for langt, og gikk til sak for å få avklart hvilke forpliktelser Norge har for å ta vare på truet natur som hører hjemme i Norge.

Dere tapte saken i Oslo tingrett. Hvordan begrunnet tingretten det?

– Tingretten mente at det var legitimt å legge vekt på hensynet til forutsigbarhet, konfliktdemping og folks tillit til forvaltningen når disse vedtakene blir gjort, selv om det blant annet langt på vei betyr at ulven kan felles kun fordi den befinner seg utenfor ulvesonen. Denne konklusjonen var, slik vi så det, dårlig begrunnet i dommen.

Så anket dere saken til Borgarting lagmannsrett og der fikk dere medhold i slutten av 2019. Hva konkluderte lagmannsretten med?

– Lagmannsretten kom fram til at staten brukte loven feil da de tildelte lisensfellingskvoter i ynglende flokker i 2017 og 2018. Mer nøyaktig gjaldt det naturmangfoldlovens paragraf 18 c, som handler om at skyting kan tillates hvis det finnes «offentlige interesser av vesentlig betydning». Den samme paragrafen har blitt brukt for å begrunne skyting av ulv innenfor ulvesonen hvert år siden, og veldig mye har blitt lagt inn i dette begrepet «offentlige interesser». Putter man mye inn under denne paragrafen, slutter den å være en snever unntaksregel, som det skal være, og blir hovedregelen istedenfor.

Både dere og staten anket saken videre til Høyesterett. Hvorfor anket dere?

– Lagmannsretten ga oss medhold i flere vesentlige deler av saken, men dommen svarer ikke på noen andre helt avgjørende spørsmål som til syvende og sist gjelder overlevelsen til all sårbar natur i Norge. Vi vil ha svar på hvilket ansvar Norge har som nasjon for å ta vare på truet natur som naturlig finnes innenfor våre grenser. Det er derfor vi sier at denne saken ikke handler om ulv, men om hele naturens rettssikkerhet.

Nå ventes Høyesteretts avgjørelse i slutten av april. Hvor avgjørende blir den, slik du ser det?

– Den blir svært avgjørende for all natur som er truet i Norge. Både nå, men ikke minst i tiden som kommer, hvor presset på naturen blir stadig mer akutt. Verden mister dramatisk mye natur, og denne saken vil kunne legge føringer på hva vi kan og ikke kan gjøre neste gang det blir politisk press mot en truet dyreart.

[ Tror ulv kan bli gull verdt ]

Hvis dere får medhold i Høyesterett, hva vil det kunne bety for den videre forvaltningen av ulv i Norge?

– Hvis vi vinner fram, vil det bety at staten må legge mye større vekt på ulvens overlevelse når det vedtas lisensfellingskvoter hvert år. Det vil også bety at staten må undersøke mer enn i dag om det finnes andre, alternative løsninger enn felling. Det vil være enormt viktig, både for ulven, men også for annen natur. Hvis konfliktnivået øker og det blir mer ulovlig jakt, forventer vi at staten også følger opp forpliktelsene ved å slå hardt ned på den typen grov miljøkriminalitet.

Hva hvis staten får medhold? Hva vil det kunne medføre?

– Hvis vi taper er ulven og de andre store rovdyrene dømt til å være evig utrydningstruet og aldri kunne komme til det nivået som en sunn bestand trenger. Det vil også sette en farlig presedens for andre land som så langt har tatt vare på sine ville dyrebestander, men som også har krefter som vil redusere dem, enten det er snakk om ulver i Spania eller elefanter i Tanzania. Det vil gi et signal om at det er OK å holde en bestand på et absolutt minimumsnivå slik at dens overlevelse er avhengig av delbestander i nabolandene. Da kan alle land fraskrive seg ansvar for å ta hensyn til sin natur.

Senterungdommen har en «nullvisjon for ulv og svartelistede arter». Hva sier det deg om ulvens stilling i Norge? Er det bare naive byfolk som vil ha rovdyr her til lands?

– Undersøkelser viser at folk flest vil ha ulv i Norge, også på bygda. Ulven er naturlig hjemmehørende i Norge. På slutten av 1800-tallet og fram til 1960-tallet var det skuddpremie på ulv, og det var et bevisst forsøk på å utrydde den. Så tok vi heldigvis til fornuften og ulven ble totalfredet i 1971. Det er ganske oppsiktsvekkende at man i 2021 ønsker å utrydde arter som er naturlig hjemmehørende i et land. Spesielt når vi vet at vi står midt i en naturkrise globalt.

Ulven er langt fra den eneste arten som sliter i Norge. Hvorfor har WWF likevel valgt å bruke så mye tid og ressurser på dette søksmålet mot staten?

– Vi pleier svært sjelden å gå til domstolene. Når vi likevel gjorde det, så var det fordi måten myndighetene valgte å bruke naturmangfoldloven for å skyte en kritisk truet art på, kan få konsekvenser for all truet natur i Norge. Saken blir jo kalt ulverettssaken, men det er egentlig en naturrettssak. Det handler om mye mer enn ulv.

[ Drømmer om en nasjonalpark uten jakt ]

Har du selv møtt ulv?

– Jeg har dessverre kun møtt ulv i dyrepark. Men jeg har en drøm om å få se både ulv og de andre rovdyrene ute i naturen.

Hvor mange ulv er det i Norge i dag?

– Ved siste offisielle telling som ble gjort i fjor vinter, ble det registrert mellom 103 og 106 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge. Av disse var 56 helnorske, mens 47 til 50 lever på begge sidene av svenskegrensen. Så langt denne vinteren er det registrert 93 ulver, inkludert de 22 som har blitt felt i vinterens lisensjakt. Men tellingen foregår i én måned til, så det kan hende det kommer til noen flere.

Hvor mange ulv bør vi ha i Norge?

– Så mange som trengs for at bestanden er levedyktig. Det er ikke et tall WWF skal finne fram til, men fagfolkene. Vi mener det bør gjøres en vitenskapelig vurdering, og så må forvaltningen styres etter det. Men det vi vet er at Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv, som er på tre helnorske valpekull i året (fire til seks valpekull, hvorav tre skal være helnorske), er for lavt når det brukes som et eksakt mål. Da forvaltes ulven konstant på grensen til utryddelse.

Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «I et speil i en gåte» av Jostein Gaarder, som er en ungdomsbok jeg leste da jeg var 12 år. Boken handler om jenta Cecilie som er kreftsyk og døende. Sentralt i boken er engelen Ariel som har en rekke samtaler med Cecilie, om blant annet kjærligheten, døden, ulike menneskelige følelser, og i kjent Gaarder stil, om lett filosofiske og religiøse temaer. Jeg var nok et barn som tenkte og funderte over livet, og den boka satte ord på de store tingene som det kunne være litt vanskelig å snakke om.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å komme inn i varmen etter en tur ute i ordentlig vestlandsk ruskevær. Og jeg blir enda lykkeligere om et godt måltid med familie og venner står klart etter turen.

Hvem var din barndomshelt?

– Bestefar og mormor som vi bodde ved siden av. Jeg pakket kofferten og rømte til dem når jeg var uenig med mamma og pappa. Bestefar lagde spennende middager og greide på magisk vis å få det til å regne Stratos-sjokolader. Mormor hjalp meg med lekser etter skolen og jeg følte at hun visste alt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er mange ting jeg kunne være bedre og flinkere til, men jeg misliker egentlig ingenting. Men jeg kan bli fullstendig opphengt i en bok eller TV-serie som da går på bekostning av både nattesøvn og sosialt liv.

Hva gjør du når du skeier ut?

– I disse koronatider er det å bestille gourmet takeaway med litt for dyre viner til. Jeg lager vanligvis all mat fra bunn av, så det er luksus.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Egentlig veldig mye. Alt fra kvinners rettigheter til en levedyktig ulvebestand til oljefritt Lofoten og kampen mot rasisme. Jeg har en sterk rettferdighetssans og prøver å stå opp mot det jeg mener er urett.

Er det noe du angrer på?

– De gangene jeg har sett at andre har blitt behandlet dårlig, og jeg har feiget ut og ikke sagt ifra. Slike episoder kan sitte lenge i hos meg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min farmor fra Chile som døde før jeg ble født. Jeg skulle gjerne spurt henne om hvordan hun oppleve et Chile i stor endring. Hun ble enke da min far bare var baby, og jeg har fått høre at hun var en sterk dame. Jeg føler på meg at jeg ligner på henne, men hvem vet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.