Navn i nyhetene

Elsker TV-serien «It's a Sin»

– Jeg kom ut som homofil på åttitallet og tok min første hiv-test i 1988. Wow, å se denne serien blir som om det var i går, sier Rolf Martin Angeltvedt i Helseutvalget.

Rolf Angeltvedt kjenner seg godt igjen i den britiske TV-serien "It's a Sin" på HBO.

Hvem: Rolf Martin Angeltvedt (55)
Hva: Daglig leder for Stiftelsen Helseutvalget. Har jobbet med HIV og Aids siden 1994.

Jeg har akkurat sett TV-serien «It's a Sin» som handler om utbruddet av aids-epedemien i London på åttitallet. Kan du kjenne deg igjen i den?
– Ja, det er en veldig bra serie. Jeg kom ut som homofil på åttitallet og tok min første hiv-test i 1988. Så da jeg satt og så «It's a Sin» - wow, da var det som det skulle vært i går. Den fanger opp mange gode og dårlige øyeblikk som man kjenner seg godt igjen i.
 
Men, for å ta det aller viktigste først: er det å få en hiv-diagnose i dag det samme som å få en dødsdom?
– Nei. Nå har vi effektive medisiner som holder viruset i sjakk. Men så er det visse områder i kroppen hvor det ikke virker ordentlig, så med en gang du slutter med medisiner så blomstrer viruset opp igjen. Så det gjør at du må gå på livslang behandling. Medisinen er så effektiv at det nesten ikke lenger finnes bivirkninger, og de har klart å dokumentere at viruset ikke lenger kan overføres til andre når du går på effektiv behandling.

Les også: Ingen Kim, ingen kos
 
Hvor lenge har det vært sånn?
– Siden 2012 er de fleste i Norge blitt satt på behandling med en gang. Før måtte man vente en stund. I San Francisco var den ennå tidligere ute, uten å ha dokumentasjonen for økt livslengde og så videre.

Les også: Feirer 70 skeive år

 Forskerne har hastelaget vaksiner mot korona. Hvor kjapt reagerte myndighetene når aidsbølgen brøt ut på åttitallet? Hiv var jo et minst like dødelig virus...
– På den tiden var det de konservative som hadde styringa – Thatcher i Storbritannia, Reagan i USA og her i Norge, Willoch-regjeringen. Verken Thatcher eller Reagan gjorde særlig god innsats i forhold til hiv-spørsmålet, fordi det rammet jo homoene. Og da var det ikke så viktig å prioritere.
  
I TV-serien klages det over at behandlingstilbudet ikke kom fort nok, og at det er fordi man trodde virus    et kun rammet homofile. Hva tenker du om det?
– Helseutvalget ble etablert i 1983, to år etter det første tilfellet i Norge. Og vi fikk den første offisielle tildelingen til å drive med forebyggende arbeid i 1985. Så det tok to år før det skjedde noe. Jeg har snakket endel med Kim Friele for å prøve å finne ut litt om bakgrunnen for det.
  
Hva fant dere ut?
– I 1985 vet jeg at man fikk det første tilfellet der en heteroil kvinne som var blitt smittet av mannen sin, som igjen hadde blitt smittet av en annen mann. Og det var første gang man fikk bekreftet at viruset kunne spre seg den heterofile befolkninga og da først kom tildelingene. Det mener jeg det var Wenche Lowzow som fikk kjempet gjennom.



Hva gjorde man før det?
– Før det var det Kalle Almedal og Georg Pettersen fra henholdsvis Røde Kors og Helserådet på St. Olavs plass som gikk på utestedet Metropol med broskyrer de hadde laget på kopimaskinen, med informasjon, og anbefalte folk å bruke kondom og å ikke gi blod. Det sparte nok mange liv. I USA for eksempel anbefalte man ikke folk til å la være å gi blod, og det fikk store konsekvenser.

Hiv-viruset kom på et tidspunkt da mange homofile begynte å komme ut av skapet og glede seg over livet og kjærligheten. Og så begynte folk å dø som fluer. Hvordan føltes det?
– Ja. Absolutt. Hiv ble sett på som et selvpåført virus av menn som hadde sex med menn. Hvorfor i all verden skulle man bry seg om det, liksom. Og det er vel også det som skiller utbruddet av covid-19 fra hiv-epedemien.

Hva skjedde med selvtestingsmulighetene for hiv som dere forsøkte å lansere for noen år siden?
– Det var et pilotprosjekt der vi fikk sendt ut 1000 tester og laget en rapport på det. Den ble ble ikke godkjent av produsenten for norske forhold så vi måtte stoppe prosjektet. Men vi har gode data så først nå, 5 år etter skal vi lansere selvtest. Så det regner jeg med skjer i begynnelsen av mai.

Les også: – Jeg liker ikke ordet toleranse. Aksept er det som teller

Er det noe du kunne tenkt deg å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Ja, for at transpersoner skal slippe skammen fra storsamfunnet, og ikke skal bli diskriminert i forhold til behandlingstilbud og hvordan de blir møtt av samfunnet. Og for at vi får tilgang på billige selvtester for koronaviruset, så vi kan avlaste helsevesenet, ha kontroll på situasjonen og egen helse.

 Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Camilla Stoltenberg. Så kan vi to diskutere massetesting ved hjelp av enkle selvtester for covid-19.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!