Øvde med Whitney Houston

Hvem: Marianne Pentha (40)

Hva: Artist

Hvorfor: Synger «Pages» i MGP sammen med Mikkel Gaup.

«Den lille jenta med den store stemmen» er en beskrivelse som går igjen om deg. Er det noe du kjenner deg igjen i?

– Jeg er ikke så veldig høy, og stoppet vel å vokse på ungdomsskolen, så sånn sett passer beskrivelsen godt. I passet står det 159 centimeter, men jeg pleier å skryte på meg 160 centimeter. Jeg har alltid hatt mye lyd i meg, og sang mye uten mikrofon da jeg var yngre. På den måten har jeg vendt meg til å bruke kraften i stemmen. Det er mange som har fortalt meg at det ligger en slags urkraft i stemmen min når de hører meg synge, og det liker jeg å tenke er de samiske genene mine som står for.

Lørdag er du med i den fjerde delfinalen i MGP, hvor du synger «Pages» sammen med Mikkel Gaup. Hvordan vil du beskrive sangen?

– Den er litt vanskelig å beskrive, og det er det jeg liker med den. Den kan kanskje ikke plasseres i en klar sjanger, og er verken rask eller en ballade. Men det er en spesiell «feeling» i den.. Og den er interessant å høre på på flere plan, både tekstlig og musikalsk.

Blir det sunget på samisk?

– Språket jeg synger på er engelsk. Mikkel Gaup står for joikingen i sangen.

Du har blitt spurt om å være med flere ganger. Hvorfor sa du ja nå?

– Nå var det rett og slett låten som fikk meg til å si ja. Jeg har fått gode sanger tilsendt fra låtskrivere tidligere, men da har det ikke føltes riktig å være med. Når jeg først skulle delta i MGP, måtte det være med en låt jeg står for 100 prosent. Og slik er låten vi skal fremføre lørdag.

Du har tidligere vært korist for samiske Fred Buljo Keiino i den internasjonale finalen i 2019. Hva er det med samisk musikk som fenger slik?

– For meg har den samiske musikken alltid fenget, og jeg har hørt på samisk musikk og joik hele livet. Og det er gøy at samisk musikk treffer folk som ikke har vokst opp med det. Det er noe ekte over samisk musikk, samt at det er veldig forfriskende i et pop-lydbilde.

Både du og Mikkel Gaup er samiske. Hvordan blir det å synge på Samens nasjonaldag lørdag?

– Det er ekstra gøy. Vi ble veldig glade da vi hørte at vi skulle syne i delfinalen på Samenes nasjonaldag. Vi pleier vanligvis å feire en uke i strekk, men i en tid hvor alt er annerledes og trist i landet vårt, håper jeg at vårt bidrag kan være et lite plaster på såret, for alt som vi ikke får gjort i år. Jeg er vant til å markere dagen, det er jo et stort samisk miljø i Oslo med mange tilbud i et vanlig år.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er et spørsmål jeg har rukket å tenke litt på. Gert Nygårdshaug «Mengele Zoo» har definitivt gjort stort inntrykk, og gjorde at jeg fikk øynene opp for flere av bøkene hans Jeg hadde vært i Trondheim og skulle ta toget tilbake til Oslo. På stasjonen var det en venninne som tipset meg om boken, så jeg tenkte det var verdt et forsøk, og kjøpte den på stasjonen. Jeg var fortapt fra side to, og ønsket at togturen tok lenger enn de åtte timene den gjorde, så jeg fikk lest boken ferdig.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er å ha helt fri, og ikke ha noen plikter som henger over meg. Og være sammen med familien og hundene mine.

Hvem var din barndomshelt?

– Musikalsk var Whitney Houston min første «sanglærer». Jeg satt hjemme på barnerommet i Os i Østerdalen og spilte kassettene hennes mens jeg sang med for full hals, på en sikkert litt interessant engelsk.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg utsetter ting. Det er en dårlig egenskap jeg jobber med, men har en del tilbakefall. Det kan være enkle ting som å ta ut av oppvaskmaskinen eller svare på meldinger og mail. Jeg tenker at «den må jeg huske å svare på etterpå», men etterpå er det altså glemt. Så jeg jobber med å bli bedre på å gjøre tingene når de dukker opp.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Ja, hva gjør jeg da? Jeg skeier kanskje litt ut hver dag. Jeg elsker å kose meg, og liker å dra på turer i inn- og utland. Det siste året har det vært lite av det, men gleder meg til å kunne reise tilbake til Barcelona. En by jeg er veldig glad, og som jeg stadig drømmer om å komme tilbake til.

Hva er du villig til å gå i

demonstrasjonstog mot eller for?

– For dyrevelferd. Jeg var vegetarianer i fem år, men skled etterhvert tilbake til gamle synder. Jeg jobber for å komme tilbake dit, eller i det minste bli pesceterianer (spise fisk).

Er det noe du angrer på?

– Det har jeg prøvd å tenke på. Jeg kan angre på småting her og der, men egentlig er det bortkasta å angre. Gjort er gjort. Nå vet jeg ikke hva som hadde skjedd om jeg hadde gjort ting annerledes, og jeg er nå her jeg er på grunn av alle de valgene jeg har gjort, på godt og vondt.

Hvem ville du helst stått fast

i heisen med?

– Jeg hadde nok slappet av og hatt en mer hyggelig samtale med en jeg ikke visste hvem var. Jeg blir litt klønete og starstruck sammen med kjente personer.