Navn i nyhetene

Beate Lech bryter forventningene

Programmet er kanskje Norges mest utskjelte. Og kanskje også det meste elskede. For jazzsartist Beate Lech er det et brudd med egne og andres forventninger å delta i Melodi Grand Prix.

Hvem: Beate Slettevoll Lech. Alias Beady Belle (46)

Hva: Artist og låstkriver.

Hvorfor: Er med i Melodi Grand Prix (MGP) som starter i NRK 16, januar.

Melodi Grand Prix. Er det en drøm som går i oppfyllelse?

– Jeg har blitt spurt om å være med før, men har ikke hatt lyst, for har ikke hatt riktig låt. Det har jeg nå. Jeg har egentlig ikke hatt et bevisst forhold til det å være med i MGP, men det har nok ligget i underbevisstheten helt siden jeg så Bobbysocks vinne i 1985. Jeg gikk i småskolen da, og det var utrolig at lille Norge skulle gå av sted å vinne en slik konkurranse. Det ga meg inspirasjon, og tror på at vi kan få til det vi vil. Kanskje har jeg faktisk visst hele livet at jeg en gang skulle være med.

Les også: Disse skal være med i Melodi Grand Prix

Fortell litt om låten du skal fremføre?

– Den heter «Playing with fire», og jeg har skrevet musikken og teksten og produsert den selv. I 20 år som artist har det alltid vært viktig for meg å stå inne for hele produktet. MGP er et stort show, og jeg elsker å også ha en finger med i kostymer, koreografi, kulisser og kameravinkler. Når jeg gjør noe, vil jeg gjøre det skikkelig. Sangen handler om det å leke med ilden. Helt siden vi var små har vi lært at det er farlig å leke med fyrstikker, selv om det var veldig fristende. Det er noe spennende og tiltrekkende med ild, og vi vet ikke hvor langt vi kan gå før det går galt.

Hva er din favoritt-MGP-låt gjennom tidene?

– Det er svenskenes bidrag fra 2010, «Keep on walking» med Salem Al Fakir. Låten vant ikke, men den er fenomenalt bra.

Fikk du med deg denne? Her vil de bygge stor svømmehall, men det er en hindring i veien (+)

I fjor vant Ulrikke Brandstorp, men hele den internasjonale konkurransen ble avlyst. Tror du det blir noen internasjonal finale i år?

– Jeg har forstått det slik at de har en backup dersom det ikke blir reising til den internasjonale finalen. Da blir det den digitale verdenen som må redde den ordentlige. Så det blir nok en løsning uansett.

Du er mest kjent som jazzmusiker. Hvordan er det forenelig med å være med i en så kommersiell konkurranse som MGP er?

– Det er ikke akkurat forventet at en jazzmusiker skal være med i en slik konkurranse. Men det er det som gjør det ekstra moro, å bryte forventningene. Nå må publikum forholde seg til meg på en litt ny måte, og jeg liker å bryte rammene. Egentlig så kan man jo ikke konkurrerer i musikk, da det handler om individuell smak. Men nå er det sånn at i min bransje konkurrerer man egentlig hele tida, som å få plass i media eller på de store festivalene. I så måte er MGP bare en annen konkurranse.

Du har erfaring fra «Stjernekamp» i 2019, hvor du ble beste kvinne. Går du for seier denne gang?

– Helt klart. Jeg går for seier. Jeg er ikke med for å bli nummer fem. Jeg har ambisjoner for Norge, og jeg tenker stort. Jeg håper også at de andre deltakerne har store ambisjoner på vegne av seg selv, og gjør det skikkelig. Det er da det virkelig blir bra.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg leser masse bøker, men «Bikubesong» av Frode Grytten har fulgt meg hele mitt voksne liv. Jeg har lest den mange ganger, og også sett teateroppsetningen. Også «Drageløperen» av Khaled Hosseini kommer veldig høyt opp. Det er en vond bok, som satte seg i marg og bein. Og så må jeg ikke glemme «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar. Fantastisk.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg burde ha tenkt over disse spørsmålene på forhånd. Jeg er håpløs på sånne rangeringer og lister... Nå er det slik at lykke oppstår punktvis. Jeg føler lykke når jeg er fullendt, som med god mat, god musikk, samt god estetikk og stemning rundt meg. Lykkefølelsen i det jeg skjønner at jeg har skrevet en god låt er ubeskrivelig!.

Hvem var din barndomshelt?

– Det er Stevie Wonder. Han har vært med meg siden jeg ble født, og hans musikk har vært en rettesnor og et fundament for meg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– De gode sidene mine er også mine dårlige. Jeg er veldig effektiv, men det kan bli litt for mye av det gode iblant og bare stress. Jeg er sta, men det betyr at jeg er en stayer. Så egentlig er jeg glad i mine dårlige sider. Men en egenskap som er et katastrofeområde er evnen til å huske navn...

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er god til å planlegge, og når jeg slutter å planlegge, så skeier jeg ut. Som for eksempel en god rangel. Veldig hyggelig og det gir en skikkelig frihetsfølelse, men jeg er selvfølgelig helt ødelagt dagen etter.

Hva er du villig til å gå i

demonstrasjonstog mot eller for?

– Hva skal jeg svare på det? Det er mange sånne tog jeg kunne gått i. De viktige sakene står i kø. Kanskje jeg vil velge et tog som ikke har de største fanene, men som bygger broer. Ytterliggående politiske fronter er det farligste som finnes, og det gjør meg skikkelig redd.

Er det noe du angrer på?

Jeg angrer på at jeg ikke har lært meg fransk. Da kunne jeg sagt Je ne regrette rien med svung.

Hvem ville du helst stått fast

i heisen med?

– Med en som ikke har korona... Jeg er fryktelig dårlig på smalltalk, så da burde heisen helst stått fast lenge, slik at vi kunne hatt en dyp samtale. Jeg hørte radioprogrammet «Sånn er du» da Atle Antonsen var med. Alt han svarte stemte med hvordan jeg er. Så om jeg hadde stått i heisen med ham, hadde jeg nok lært mye om meg selv.