Vaksineforsker: – Jeg håper at vi kan slappe av litt fra påske

Hvem: Gunnveig Grødeland (42)

Hva: Vaksineforsker ved Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor: Sju kommuner satte mandag i gang koronavaksineringen på sine sykehjem.

Vaksineringen er nå i gang – hvor viktig er dette? 

– Det er kjempeviktig, for det gir oss en mulighet til å kontrollere pandemien på en god måte, uten alle disse svært inngripende tiltakene.

Hvor lenge tror du det er til vi kan slappe av? 

– Jeg håper at vi kan slappe av litt fra påske og utover. Da har vi fått vaksinert en god del av befolkningen. Samtidig håper jeg at tiltakene vi fortsetter med for ikke-vaksinerte vil gjøre at vi får kontroll på spredningen, slik at vi innad i Norge vil kunne klare å åpne opp igjen en del innen da. Jeg håper at vi åpner skolene lenge før det, men at vi kan begynne å normalisere livet litt i Norge rundt påske.

Svein Andersen ble historisk da han ble den første i Norge som fikk koronavaksinen søndag 27. desember. Dagen etter startet flere sykehjem vaksineringen. Foto: Fredrik Hagen/NTB

Les også: Her får Svein (67) den første koronavaksinen i Norge: – Nesten som da Armstrong gikk på månen

Ja, hvilke av tiltakene mener du det er viktigst å fortsette med? 

– Det tar tid før vaksinene fungerer og tid før vi få vaksinert et stort nok antall til at det betyr noe for samfunnet som helhet. Så å opprettholde avstand og håndvask er det viktigste, og at man fortsetter å bruke ansiktsmaske i situasjoner der det er vanskelig å holde avstand, i kommuner der smittetrykket tilsier det.

Hvilke tiltak bør slippes opp først? 

– Det aller viktigste mener jeg er at man skal prøve å holde skolene åpne, så snart det er mulig også på de stedene der de nå er rødt nivå. Deretter kommer restriksjoner på ulike kulturelle arrangementer og treningsaktiviteter der det er mulig.

Les også: Vaksineforsker: – Det har gått enda raskere enn jeg trodde det skulle (+)

Du har sagt at du mener helsepersonell må fram i vaksinekøen. Hvorfor det? 

– Det er rett og slett fordi vi ser at det kommer stadig nye virusvarianter, som har større evne til å spre seg, tror vi. Det vil hele tida komme nye, og endringene vil kunne komme fort. Så hvis vi prøver å bruke vaksine for å være forberedt på framtida, så er det lurt å tenke «worst case scenario» litt framover. Når det tar rundt en måned fra man setter vaksine til den beskytter, tenker jeg at det å dytte helsepersonell opp, eller lenger fram i køen, vil sikre at vi uansett hva som skjer øker sannsynligheten for at vi har et sikkerhetsnett gjennom helsevesenet. Både for å behandle koronapasienter og andre.

Hva synes du ellers om prioriteringsrekkefølgen som lagt fram?

– Jeg synes den generelt er bra, med unntak av at jeg ville satt helsepersonell lenger opp på lista. Det vil gi et beskyttende skjold for hele befolkningen, og det vil bidra til å redusere smittespredningen inn på syke- og eldrehjem.

Hva vil du si til unge, der de fleste nok må vente flere måneder før de får vaksine? 

– Vi får bare vente. Det gir mening å starte med de som har høyest risiko, og selvsagt de som skal sikre at vi kan ivaretas hvis vi har behov for det. Det er fortsatt sånn at en koronainfeksjon i friske yngre voksne stort sett er forbundet med relativt milde symptomer.

Les også: Espen Nakstad: – Det betyr mye at man kan se fram til jul og et lite avbrekk fra en tøff hverdag

Frykter du at vaksinene ikke vil være effektive mot de nye mutasjonene av viruset som er blitt oppdaget? 

– Ikke de som har kommet så langt. Det er noe som testes, men vi har ennå ikke sett tegn på at vaksinene ikke skal fungere mot disse muterte virusene. Vi vet at på et tidspunkt kommer det en ny variant som vaksinen ikke fungerer mot, men jeg tror ikke vi er der ennå. Jeg tror det vil ta litt lenger tid, men den dagen det skjer vil det være mulig å oppdatere vaksinene så de også treffer den nye varianten.

Hva med vaksineskeptikerne?

– Jeg vil understreke at jeg mener vaksiner er og skal være frivillig. Og så håper jeg at de nå med denne pandemien ser de mulige konsekvensene av å ikke vaksineres eller ikke ha effektive vaksiner tilgjengelig. Jeg håper vi klarer å få god nok info ut til at folk forstår hvordan vaksinene fungerer og hva som er i dem, så flest mulig vil velge å vaksinere seg når de får tilbudet.

Tror du de vil si ja?

– Jeg både håper og tror det.

Les også: De fortalte sine koronahistorier for et halvt år siden. Slik går det nå (+)

Til noen av de faste spørsmålene: Hvilken bok har betydd mest for deg? 

– Det er vanskelig. Jeg har fått det spørsmålet en gang før, og da svarte jeg «Ringenes herre». Jeg tror jeg går for det samme. Det er en bok jeg har lest mange ganger. Men det er så mye fantastisk litteratur at det nesten er håpløst å skulle velge én bok.

Hva med «Ringenes herre»-filmene?

– Jeg liker dem, men de kan ikke vurderes på lik linje med boka. De er veldig forskjellige, men en fordel med filmene er at de har fått fram sterkere kvinneroller enn i bøkene. Tom Bombadil er fraværende i filmene, og både han og kona er fantastiske karakterer. Men man må jo kutte et eller annet sted.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med? 

Margaret Atwood (forfatter, blant annet av «Tjenerinnenes beretning», eller «The Handmaid's Tale», journ. anm.). Hun burde ha noen ganske interessante perspektiver på samfunnet som gir opphav til denne framtidsdystopien.

Les også: Handmaids Tale-oppfølger fikk prestisjepris