Lomvi på ville veier

Hvem: Pelle Wickstrøm (80)

Hva: Fugleentusiast bak den ideelle organisasjonen Fuglehjelpen, som blant annet driver med rådgivning, henting av skadd fugl, levering til veterinær og rehabilitering.

Hvorfor: De siste ukene har flere hundre rødlistede lomvier forvillet seg inn i Oslofjorden og mange har landet i Oslo sentrum.

Hva er dette jeg hører om lomvier på ville veier?

– Hver høst får vi et antall lomvier som flyr inn i Oslofjorden, blåst inn fra nord. Men med alle vindene i år har vi ekstra mange lomvier. Vi regner med at det er mellom 2.500 og 5.000 i Oslofjorden nå, men det er umulig å regne på det. Det er i og for seg ikke et problem, så lenge vi har godt med fisk i fjorden. Nå ser det ut til at fisken tar slutt, og vi har fått inn mange rapporter om døde lomvier langs strendene. De er tatt med til obduksjon.

Hva har dere gjort?

– Jeg regner med at vi i Fuglehjelpen har båret 500 lomvi ut fra Oslo sentrum de siste 14 dagene. Jeg er takknemlig for allmenheten som vet at de skal ta den med ut i sjøen når de ser den.

Ja, hva skal man gjøre hvis man ser en lomvi?

– De må ut i vannet så fort som mulig. Er man modig tar man fuglen over ryggen og vingene og går ned til vannet. Det er en fordel å ha på hansker, for de kan nype litt. Det er enda bedre om man har en liten eske, i verste fall et tøystykke, pose eller annet, og fort bærer den ned til vannet. Og da mener jeg helst saltvann og til fjorden. Folk har ringt i hele helgen og sagt at de har funnet mellom 20 og 30 døde fugler, også utenfor Operaen i Bjørvika. De spør om hvorfor. Jeg er redd for at fisken har tatt slutt i indre Oslofjord. Hvis obduksjonen viser at de er tomme i magen, er jeg usikker på hva vi kan gjøre som et botemiddel.

Les også: Planer om nasjonalpark: Østmarka kan bli turistmagnet (+)

Pelle Wickstrøm i Fuglehjelpen med en skadd gås i 2001. Foto: Gustav P. Jensen

Er det noen løsninger?

– Det beste hadde vært å fange dem inn med en kjempestor håv og fly dem dit de hører hjemme. Eller hjulpet dem ut i Atlanteren, så de finner veien hjem. Men jeg er redd for at alle de i fjorden er dødsdømte. Enten på grunn av sult, eller fordi de flyr inn over Oslo når de skal hjem, og så tar vinden slutt og de faller ned. Jeg vil kalle dette en ren katastrofe på fuglesida. Jeg har holdt på med dette i 35 år, men så ille har det aldri vært. Jeg har mellom 50 og 100 samtaler om dagen, og 99 prosent av dem snakker om en «merkelig fugl» i hagen.

Hvordan vet man at det er en lomvi?

– Den ser ut som en pingvin. Det er vel det enkleste kjennetegnet. Den tilhører alke-familien, men mange vet ikke hva det er. Mange ringer og sier at de har en pingvin i trærne, og da vet jeg hva det er. Men for sikkerhets skyld ber jeg dem alltid ta et bilde og sende, så jeg kan se om det er en lomvi.

Hvor er det fuglene har vært hen, da?

– Nå har de vært i alt fra Skottland og ute i Atlanteren, så kom de sterke vindene og førte dem ned utenfor Sørlandet. Og der lå de, men så kom det vind fra den andre sida og blåste dem inn i Oslofjorden.

Hvor skal de?

– Det vet vi ikke, men de fleste hører til i Skottland, på Island, Grønland eller et sted i USA. Det er en ishavsfugl, som egentlig aldri har sett mennesker. De har bare sett isfjell og vann.

Les også: Lar seg ikke skremme av turistskatt

En lomvi dykker ned på Svalbard. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Så det er mange forvirra fugler rundt nå ...

– Det er det. Dessverre har den blitt rødlista. Det var mange flere før. Myndigheter og professorer har lagt hodene i bløt for å finne ut hva vi kan gjøre for dem som er igjen. Vi gjetter at det ligger over 1.000 lomvier rundt i Osloområdet allerede. De kan ikke se forskjell på asfalt og vann. Flyr de over Oslo og ser asfalt, går de ned, og så kommer de seg ikke derfra. På land er de fullstendig forsvarsløse. Så det er trist med alle menneskene som gir dem brød. Da dør de. Det er en ren fiskeeter.

Du er mannen bak Fuglehjelpen. Hva driver dere ellers med?

– Vår normale sysselsetting er å ta hånd om skadd fugl i Norge. Akkurat nå er det spesielt med lomviene, men normalt i mai, juni og juli, som er hekkesesongen, er det flest forespørsler. Da har vi mellom 100 og 150 samtaler om dagen. Vi har folk i byer som Bergen, Stavanger, Oslo, Fredrikstad, Trondheim og Moss. Vi har fuglemottak, som det heter, men vi skulle gjerne hatt enda flere. Min drøm er en fuglehjelper i hver by, men det er et rent ideelt arbeid.

Les også: Ville dyr er turistmagneter

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Akkurat nå holder jeg på med en kriminalroman på 800 sider. Jeg leser gjerne krim, men vanligvis er det faglitteratur om fugl.

Har du noen fuglebøker du vil anbefale?

– Det er mange som undrer på hvilken fugl de ser, så jeg råder dem å gå i bokhandler og be om fuglebøker. Men det første man trenger er kikkert. Og så finnes det mange bånd med opptak av fugl der man kan høre hva slags lyder de lager.

Ja, hva slags lyd lager en lomvi?

– Det er ikke mye til lyd. Den krakser, nesten som en skjære.

Og sist men ikke minst, hvem vil du helst stå fast i heisen med?

– Helst vil jeg stå for meg selv, da er jeg ikke til skade for noen andre. Det høres egoistisk ut, men det er med tanke på andre mennesker.