Tar klimaet til Høyesterett

Hvem: Therese Hugstmyr Woie (23)

Hva: Leder i Natur og Ungdom

Hvorfor: Natur og Ungdom og Greenpeace, med støtte fra Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon, har saksøkt staten for å bryte med Grunnlovens miljøparagraf ved å åpne for å leite etter olje i deler av Barentshavet. Nå skal klimasøksmålet behandles i Høysterett 4.-12. november.

Hva handler klimasøksmålet om? 

– I korte trekk handler det om Stortinget har vedtatt en grunnlov som slår fast at enhver har rett til et levelig miljø, også i framtida. Søksmålet handler om hvor grensa går for hva politikerne da kan gjøre. Kan de belage seg på at Parisavtalen og kvotesystemet er nok eller må de også la olja i Barentshavet ligge for at vi skal ha utsikter til et levelig miljø også i framtida.

Leste du denne? Østmarka i Oslo kan bli turistmagnet (+)

Det er utvinningstillatelsene som ble gitt for oljeleting i Barentshavet i juni 2016 som er grunnlaget for saken. Hva er det som gjør akkurat disse lisensene spesielle? 

– De åpner et nytt kapitel i norsk oljehistorie. For første gang på 20 år åpnet man for lisenser i et helt nytt område, lenger nord og lenger øst enn noensinne før. De er en større risiko for naturen og miljøet rundt enn andre områder har vært. I tillegg legger de til rette for oljeboring langt i framtida.

Olja må bli liggende?

– Verden har allerede funnet for mye olje og gass til at vi kan bruke alt. I tillegg har verden forpliktet seg til å oppnå nullutslipp i åra som kommer, da kan vi ikke samtidig legge til rette for mer olje såpass langt inn i framtida.

Les også denne: Hvor lenge kan politikerne stå imot klimaopprøret? Klimaaksjonene er bare begynnelsen 

Dere har allerede tapt i tingretten og lagmannsretten, hva kan dere oppnå i Høyesterett? 

– For hver rettsinstans har saken gått framover. I tingretten fikk vi kun rett i tolkninga av Grunnloven, i at miljøparagrafen gir oss en rettighet vi kan bruke til å prøve politiske vedtak. Lagmannsretten gikk lengre og ga oss medhold i at norske utslipp i utlandet må regnes med i Norges klimaregnskap. Vi mener det nå bare er den siste innspurten vi trenger for å få stanset disse siste letelisensene. Tida spiller også i vår favør. Siden 2016 er klimaendringene blitt mer synlige, og linken mellom norske utslipp og endringene som skjer er mer synlig. Det viser at politikernes ambisjoner ikke er gode nok, vi trenger mer kraftfull handling.

Lysmarkering i Oslo tirsdag kveld til støtte for klimasøksmålets siste runde i Høyesterett. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener spørsmålet om oljeutvinning må bestemmes av Stortinget og at saken ikke hører til i rettssystemet i det hele tatt - hvorfor er dere uenige? 

– Stortinget kan ikke bare komme med fine ord og løfter i det viktigste dokumentet vi har, det er domstolene sin oppgave å prøve om det politikerne gjør samsvarer med lovene. Saken handler dessuten om noe veldig grunnleggende – framtida vår og hvilke sjanser vi har til trygge liv. Det er for viktig til å være opp til politikernes prioriteringer alene, Grunnloven holder regjeringa i skinnet.

Høyesterett skal behandle saken i plenum, noe som gjøres i særlig prinsipielle saker. Hva betyr det? 

–  Det er en enorm anerkjennelse at de tar saken opp. Vi har gått fra å bli anklaget til at dette er et mediestunt, til å få dekket saksomkostningene og støtte i at dette er prinsipielt viktig.

Du har sagt at resultatet kan få fatale eller fantastiske konsekvenser - hvordan da? 

– Jeg tror det blir fantastiske konsekvenser. Om vi bare ender med at dommen fra Lagmannsretten blir opprettholdt har vi kommet langt på vei. Vi får da slått fast at Norge har et ansvar for utslipp fra norsk olje og gass i utlandet. Det får konsekvenser for hvordan Norge kan føre sin klimapolitikk og betyr at det vil bli vanskeligere å opprettholde norsk oljeproduksjon på så høyt nivå uten å kompensere med ytterligere klimakutt.

I andre land har tilsvarende klimasøksmål nådd fram - hvilken effekt har det fått? 

– Det beste eksempelet er Nederland. Der har det betydd at Nederland har måttet føre en mye mer ambisiøs klimapolitikk veldig raskt. Ved å blant annet ta kullkraftverk ut av produksjon. Det har vært noe miljøbevegelsen i Nederland har kjempet for lenge, men det var først etter dommen politikerne ble tvunget til å gjøre det.

Les også denne: Vil gjøre asfaltjungelen grønnere: – Vi må bringe naturen tilbake til byene våre

Over til de faste spørsmålene - hvilken bok har betydd mest for deg?
– Akkurat i disse dager setter jeg veldig pris på at Norge har en grunnlov og at politikerne for en stund tilbake fant ut at de ville si noe fint om miljøet der. Det endte med en formulering som er ganske sterk og legger en plikt på Stortinget.

Hva gjør deg lykkelig?
– Noe av det som gjør meg skikkelig glad er når ungdom som ikke har engasjert seg så mye før ser at de har en stemme som trenger å bli hørt. Det er ikke fordi flere ungdom synes det er så spennende med miljøvern, men fordi de ser at det er helt nødvendig.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hvem var din barndomshelt?
– Silje Lundberg, tidligere leder i Natur og Ungdom. Hun er det beste som har skjedd norsk miljøbevegelse på lenge, ei skikkelig sterk og kul dame fra Troms som åpna øya mine for Natur og Ungdom. Hun ufarliggjorde det å engasjere seg ved å ikke være redd for å møte oljenæringa til debatt. Hun viste at vi har all rett til å være her og til å bli hørt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da drar jeg på min lokale sjømat- og delikatessebutikk og unner meg det beste naturen har å tilby, og bruker lang tid på å lage ekte mat.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat nå er det Anders Opedal, den nye Euinorsjefen, for å ønske han velkommen i jobben og høre mer om ambisjonene med det nye klimamålet om å bli klimanøytralt innen 2050. Jeg lurer på om han følte seg presset av lagmannsrettdommen vår til å vedta det målet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.