Hvem: Ole Georg Moseng (62)
Hva: Professor i historie, med en doktoravhandling om pest.
Hvorfor: Forfatter av boka «Pesten kommer. Svartedauden og andre pestepidemier».
Ole Georg Moseng. Foto: privat
Velg alltid pest framfor kolera, står det i pressemeldingen om boka di.
– Erru gæren, da hadde du tapt! Det står feil. Du må alltid velge kolera.
Men hvis valget står mellom pest og korona da?
– Du må velge alt annet enn pest. Pest er den verste pandemien som har herjet jordkloden, og fram til vi fikk tilgang til moderne antibiotika, var den ekstremt dødelig. Den har eksistert på kloden siden yngre steinalder, og eksisterer fremdeles. Nylig døde en person i indre Mongolia av byllepest.
Det samme som Svartedauden?
– Ja, det er samme pest som ble oppdaget i Bjørgvin i 1349. Pest finnes i tre ulike former og har ulike sykdomsforløp. Du kunne bli bitt av en loppe fra en pestsyk rotte og utvikle byllepest. Du kunne få lungepest, da kaster du opp blod som er veldig smittsomt. Eller du kunne få septisk pest, som er en blodforgiftning.
Les også: Sylfest Lomheim: Mannen som ikke tisser
Hvordan var smitteverntiltakene i Norge på denne tida?
– De var tafatte. Det var å sette sin lit til Gud. På Østlandet i 1350 oppfordret kong Magnus Eriksson sine innbyggere om å be og gå til messe. Faste på brød og vann, eller brød og øl, hørte også med.
Jeg har lest at de satte frosker på byllene?
– Ja da. Et annet spektakulært kjerringråd som skulle kurere pest var fra en svensk legebok: Du skulle plukke en høne ren for fjær rundt anus, helle salt i og presse den mot en pestbyll.
Huff.
– Ja, hva skulle de gjøre? De måtte jo finne på noe.
Men han pestdoktoren, med det lange nebbet, hadde han noe for seg?
– Ja. Pestlegene som dukket opp på 1500-tallet har likhetstrekk med nåtidas smittevernutstyr. De hadde hatt, hansker og en tjukk vanntett frakk som beskyttet mot loppebitt.
Les også: Vil pynte med Svartedauden
Men nebb i stedet for munnbind?
– Ja, de lange nebbene skulle beskytte luftveiene, og var fylt med urter som luktet veldig sterkt. I de italienske bystatene på 1300-tallet ble det iverksatt tiltak som ligner på de vi har i dag. Avsperring, reiseforbud, handelsforbud og sosial distanse. Da pesten på nytt spredte seg gjennom Sverige på begynnelsen av 1700-tallet, fikk norske bønder beskjed om å skyte svensker som kom over grensa, og gravlegge dem ved hjelp av lange stokker.
Såpass, ja.
– Det kom ikke pest til Norge igjen. Men i Stockholm døde 70 prosent av befolkningen.
Omtrent det samme som døde i Norge under Svartedauden?
– Det var en quiz i Dagsavisen i sommer der svaret på det var to tredjedeler. Men det vet vi ikke. Det vi vet er at folketallet sank med 60 prosent i Norge som følge av en lang rekke pest-epidemier.
Men det med at stedet Tretten har fått navnet sitt etter at det brant fra tretten piper etter Svartedauden er sant, eller?
– Helt sikkert ikke. Det er fullt av sånne vandrehistorier. Jostedalsrypa er et annet eksempel. De er ikke sanne, men det inneholder et snev av sannhet; nemlig hvor betydningsfull Svartedauden var.
De gårdene som heter Ødegård, da?
– Ja, de ble liggende øde som følge av befolkningstap. Ikke fordi alle på gården døde av pest, men fordi det førte til migrasjon. Folk flyttet fra de dårlige fjellgårdene til steder med bedre jord.
Æsj, det var jo en lite spenstig forklaring. Hvem var din barndoms helt?
– Beethoven, kanskje. Jeg var en litt rar unge.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å danse tango med kona mi, Vibeke. Det er ufattelig vanskelig!
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Kanskje at jeg ikke tok utdanning i utlandet.
Du studerte i Oslo?
– Ja, doktorgraden tok jeg her.
Kan jeg kalle deg en pestdoktor?
– Jada, det går bra. Jeg kan ikke nekte for det.
Og du, det her med pest eller kolera som vi startet med innledningsvis ...
– Ja, det blir fremstilt som et umulig valg. Men de som utforma den gåten kunne ikke ha mye kunnskap. Studentene mine vet at det finnes bare ett svar på det spørsmålet. Du må selvfølgelig velge kolera. Da har du en sjans til å overleve.
