Navn i nyhetene

Knut Skansen er sjefen på det nye biblioteket i Bjørvika. Endelig får han åpnet.

– Vi gikk på høyoktan, og måtte ned til totakters. Nå girer vi oss opp igjen, og jeg gleder meg veldig.

Bilde 1 av 2

Hvem: Knut Skansen (50).

Hva: Deichmans biblioteksjef.

Endelig klar for åpningsfest i det nye biblioteket i Bjørvika 18. juni.

Nå, hvordan «føles» det å endelig få åpnet dørene på det nye biblioteket i Bjørvika?

– Det føles veldig bra. Det har vært en rar tid disse månedene, hvor vi giret oss opp for åpning 28. mars. Men vi skjønte raskt etter 13. mars at dette måtte utsettes. Vi gikk på høyoktan, og måtte ned til totakters. Nå girer vi oss opp igjen, og jeg gleder meg veldig.

Hvordan blir åpningen?

– Det blir en nedskalert åpning i forhold til hva som var planlagt. Det blir en kort seremoni med Kronprins Haakon, ordfører, byrådsleder og byråd. Når det er over 17.30, åpner vi dørene for publikum, og alle er velkomne.

Oslo 20200502. 
Deichman Bjørvika er hovedbibliotek for Deichman, folkebiblioteket i Oslo kommune.
Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Det nye biblioteket åpner 18. juni. Foto: Paul Kleiven/NTB Scanpix

Hvilke koronabegrensninger blir det for publikum?

– I Bjørvika blir det samme som gjelder i alle lokalbiblioteker som åpnet igjen 2. juni. Det blir avstandsregler, god håndhygiene, og man kan oppholde seg i biblioteket i maks to timer. Vi har også et øvre tak på maks 1.000 personer samtidig, mot 3.000 normalt. Og med 10.000 kvadratmeter fordelt på seks etasjer, tror jeg ingen vil føle det som trangt.

Dere skulle ha åpnet 28. mars, men det satte koronaen en effektiv stopper for. Hva har dere brukt tida på i mellomtiden?

– For det første har vi i Deichman jobbet med et digitalt tilbud. Vi har snudd om i rekordfart for å tilpasse oss digitale tjenester som fortellerstunder og debatter fra Bjørvika. Vi har økt det digitale tilbudet vesentlig. Utsettelsen har også gitt oss muligheten til å være enda bedre forberedt til åpningen enn vi var.

Les også: – Grunn til optimisme

Hvordan er ditt eget forhold til biblioteket?

– Jeg har et sterkt forhold til biblioteket. Da jeg var liten tok min mor med meg til Drammen bibliotek, som da lå rett ved Drammen teater. Jeg husker godt bibliotekarene og barneavdelingen, og høytiden det var da jeg fikk lånekort til voksenavdelingen. Jeg har alltid vært en stor bruker av biblioteket. Da jeg begynte på Blindern var det biblioteker overalt, og jeg har forholdt meg til biblioteker siden.

Hvorfor står biblioteket fortsatt støtt i en mer og mer digitalisert verden?

– Jeg tror alle har lært under koronatiden at de digitale flatene har sin begrensning. Vi er av kjøtt og blod, og må være i et fysisk rom sammen med andre. Det får vi ikke til digitalt. Derfor er biblioteket en viktig møteplass. Det er en myte å tro at vi kan få alt på mobilen. På biblioteket er alt gratis, og de ansatte har en unik kompetanse, og evne til å veilede.

Som biblioteksjef burde dette være et enkelt spørsmål. hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har fått det spørsmålet noen ganger, og det er like vanskelig hver gang. Men jeg lander på den franske forfatterinnen Marie Cardinals «Gjennom ordene», som jeg leste tidlig i 20-årene. da var jeg i en krevende situasjon i livet, hvor jeg kom ut av skapet som homofil. Boken handler ikke om det, men om en person som går gjennom en vanskelig fase. Som en parallell fortelling til mitt eget liv.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å sitte ute i skogen i Østmarka, hvor jeg er nå på mitt hjemmekontor. Jeg leier en gammel husmannsplass, og det å kunne sitte ute og lytte til naturen som våkner etter vinteren er ubetalelig. En dag da jeg var oppe ved sekstiden om morgenen, sto en ulv 15 meter unna og stirret på meg. Ingen av oss ble skremt, og jeg fikk kalt på mannen min som også fikk se den. Endelig fikk vi treffe Østmarkaulven, som vi tidligere bare har hørt ule. Får håpe den kommer tilbake på besøk.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg trodde veldig lenge at jeg skulle bli dyrlege, og jeg leste en bokserie av James Harriot om en landsbyveterinær i England. Han var en periode min barndomshelt. Men jeg var for dårlig i realfag til å kunne bli veterinær.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er kanskje litt formell av og til. Jeg kan bli litt stiv i snippen når jeg ikke trenger være det. Men jeg er blitt bedre.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da lager jeg god mat, noe jeg er veldig glad. Søndag lagde jeg først en liten forrett av rå laks, og så ovnsbakt laks med nøttesmør. Jeg trodde ikke dette skulle bli så godt som det skulle bli. Og alt laget på en gammel vedkomfyr.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– For tida går jeg i tog for miljøet. Det er den største saken vi står overfor, og som jeg gjerne roper høyt for.

Er det noe du angrer på?

– Hva skulle det vært? Klart jeg angrer på noe, og kanskje mest at jeg i studietiden ikke valgte yrkesretning tidligere. Jeg burde vært mer oppsøkende mot en jobb i kulturlivet, hvor jeg føler meg mer hjemme. Men jeg hadde flotte åtte år som direktør for Hotell Bondeheimen og Kaffistova.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Nå for tida, ville det vært fint å stå fast sammen med kulturminister Abid Raja, og gitt ham en grundig innføring i de utfordringene biblioteksektoren står overfor.

Mer fra Dagsavisen