Gråt i hver episode

Hvem: Christine Dancke (35)

Hva: Programleder i NRK P3.

Hvorfor: Aktuell med musikkprogrammet «Haik», med Astrid S, Aurora, Freddy Kalas, Arif, Dagny, og Ingrid Helene Håvik.

I Haik gir dere norske artister en drømmedag, fylt av overaskelser og en live-konsert på et ukjent sted. Hva ville dere få til med programmet?

– Å bringe publikum nærmere artistene de liker, og samtidig gi artistene en gave for det de gjør med livene til andre mennesker.

Jeg har grått litt mens jeg så på, jeg. Hva var det sterkeste øyeblikket fra innspillingen?

– Det er veldig vanskelig å trekke fram ett øyeblikk, for jeg gråt under alle innspillingene. Jeg har jobbet så lenge i musikkbransjen at jeg har fulgt mange av de fra den spede start. Å se nå hvor mye det har betydd for folk, det har vært mye å ta inn.

Les også: Julekalendre på TV er liksom for barn. Så hvorfor blir voksne så opphengt i dem?

Hva overrasket deg mest?

– Kanskje det at artistene turte å være med. Det er en ganske sjuk ting å gi fra seg så mye kunstnerisk kontroll, når dagen er fylt med overraskelser og hvert program ender i en konsert de ikke vet hvor skal holdes, eller hvem de skal spille for. Det ble jeg imponert over.

Har du en favorittepisode?

– Helt ærlig, så har jeg favorittøyeblikk fra hver episode. Grunnen til det er at de har så ulike historier. Det er nesten rart hvis man ikke blir litt glad i disse menneskene etter å ha sett det.

Hvis du skulle få en lignende drømmedag som artistene i programmet, hva hadde den bestått av?

– Den måtte bestått av noen jeg er glad i, så Simon, samboeren min. Og kanskje noe digg mat som Espen Holmboe Bang kunne laget. Litt høy musikk og dansing, en tur i skogen og massasje.

Har haik lært deg noe?

– Ja, i alle fall minnet meg om mye viktig. Som episoden med Astrid S, hvor hun forteller at hun en periode heller ville at noen skulle krasje inn i bilen hennes på vei til studio, enn å dra å lage musikk. Alt kan se tilsynelatende perfekt ut, men likevel ikke være det. Jeg er opptatt av at mennesker ikke skal bli sett på som endimensjonale. Som at Freddy Kalas hadde vært deprimert i fem år når han skrev «En pinne for landet». Det er tankevekkende.

Les også: Tror du at du trenger musikk på øret for å konse bra? Da tar du feil

Du møter mange kjente fjes i jobben. Hvilket møte har satt deg mest ut?

– En gang jeg har blitt dårlig til å gjøre jobben min, var et intervju med James Blake veldig tidlig i karrieren i P3. Jeg er veldig fan av han, og han ville bare snakke om videospill, som jeg ikke kan noe om for jeg fikk ikke lov å spille det i oppveksten. Det ble verdens verste intervju. Det tok litt tid å komme over, faktisk.

Har du en musikkopplevelse som har vært ekstra viktig for deg?

– Mange! Men en nylig opplevelse var konserten til Gabrielle. Når jeg sliter med ting, har jeg en tendens til å stenge meg inne. Men jeg dro, selv om jeg egentlig ikke orka. Med en gang konserten startet var det som alt annet ble borte. For meg er det å høre på høy musikk en måte å reise vekk fra mitt indre på, en pause. Jeg kan danse og være glad.

Så fint! Ok, la oss fyre løs de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Vingebelastning» av Helga Flatland. Den handler om en deppa fyr, og det skal jeg aldri bli. Haha, nei da. Men han dyrker depresjonen sin sånn, det er en oppvekker. Sånn, «shit, det der er meg noen ganger».

Les også: Lykka er en 1650-kroners kniv. Problemet er bare at du må kaste omtrent alle tinga dine først

Hva gjør deg lykkelig?

– Simon! Og musikk og familie.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Katastrofetankene mine. Det mest slitsomme ved meg selv, er hvor engstelig jeg kan bli.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig rutineprega, og skeier som regel ikke ut, faktisk. Så jeg er litt kjedelig sånn sett.

Er det noe du angrer på?

– Nei, egentlig ikke. Jeg kan ha en liten sorg over ting. «Hvorfor satset jeg ikke på musikken tidligere, hvorfor gjorde jeg ikke ditt eller datt». Men egentlig er jeg veldig fornøyd med livet mitt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jens Stoltenberg. Fordi han er min helt.