Hvem: Tor Bomann-Larsen (68).
Hva: Forfatter og kongebiograf.
Hvorfor: Ute med åttende og siste bok i serien om kong Haakon 7. – hans liv, politikk og familie.
Du har holdt på med denne serien i 20 år. Er du glad du endelig er ferdig?
– Hvordan det kommer til å føles vet jeg ikke ennå. Men det korte svaret er ja. Jeg har jobbet med denne bokserien i 20 år, og har ikke hatt verken hatt ferie eller faste frihelger. Mentalt har jeg jobbet med den 24/7. Jeg frykter ikke lediggang framover. Jeg er gammel politisk tegner, og tegner i Morgenbladet, Det blir også filmatisering, eller TV-serie av hele verket, og det blir vel trukket litt veksler på meg der. Framover blir det masse lanseringen. Det har vært mye oppmerksomhet hele tida, noe det gjerne blir når man skriver om kongestoff.
Har du noen oversikt over hvor mange sider, og bokstaver det har blitt?
– Det er blitt sagt 4.000 sider. Mener jeg hørte 1.5 millioner ord, uten at jeg kan bekrefte det. Men mye av notatene er skrevet for hånd. Jeg har sittet mye i arkivene i Windsor, og der måtte jeg skrive av for hånd, med blyant. Da jeg begynte med verket fantes det knapt Google, og det digitale var ikke kommet like langt som i dag. Jeg har lett og søkt mange rare steder, både i Russland og i USA. Det har vært mange rare møter og reiser. Arbeidet har vært et privilegium hele tida, og jeg har ingenting å klage på. I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å skrive to bøker, men kildematerialet tilsa flere bøker. Etter hvert følte jeg det som en forpliktelse å forvalte det enorme kildematerialet.
I den siste boken er Kong Haakons lårhalsbrudd viet oppmerksomhet. Og at han ble feilbehandlet på Rikshospitalet. Er det noen grunn til å tro at dette var en bevisst handling?
– Nei, det er det ikke. men behandlingen han fikk på Rikshospitalet var mislykket, og han kom seg ikke på beina igjen. Det som er påfallende er at han ikke ble operert, noe var en vanlig behandlingsmåte den gangen også. De hadde noen av de beste hoftekirurger som var å oppdrive på Ullevål sykehus, men kongen ble behandlet av hjertespesialister på Rikshospitalet. Nå er ikke jeg medisiner, og kan ikke trekke noen konklusjon, men dette fortoner seg noe rart. Han var ved god allmennhelse, så derfor levde han i to år til etter lårhalsbruddet. Men hadde han blitt operert, kunne han kanskje levd lengre, og fått en lengre regentsperiode enn de 50 årene han fikk. Og dermed også endret norsk historie på den måten.
Hvor mye betyr anmeldelsene for deg?
– Jeg er bortskjemt. Men det er klart at jeg er stort sett ikke mentalt innstilt på dårlige anmeldelser. Jeg vet hva et godt arbeid er. Jeg har jobbet med denne boka i tre år, så jeg trengte en god anmeldelse. Men jeg lever også med dårlige, Ser jeg alle terningkastene under ett, har jeg vel ett snitt på fem på de åtte bøkene.
Du har gjennomgått et enormt historisk materiale. Hav har overrasket deg mest med arbeidet?
– Alt av relevant stoff er med, men jeg har også kommet over mye som ikke berører min historie og fagfelt. Jeg har hatt en enorm kontaktflate, og kommet over mye rart og også stoff som er konfidensielt.
Hvor mye har dagens kongefamilie bidratt?
– Det hviler mye på Kong Harald. Han har gitt meg adgang til sine arkiver, og indirekte gitt meg tilgang til andre. Uten han hadde det ikke blitt et så stort verk. For å komme inn i arkivene i Windsor, Bernadotte, eller i det danske kongehuset har han vært en indirekte døråpner. De tar kontakt med slottet her hjemme, for å vite om jeg har tilgang til det norske kongearkivet. Jeg har også brukt ambassader og UD. Men det å ha hatt tillit hos kongen har hatt stor betydning.
Hvordan vil kong Haakon bli husket av kommende generasjoner?
– Han vil bli husket som den første kongen i det nye selvstendige Norge. han satt i 50 år, og i veldig turbulente tider, og i etableringen av det moderne Norge. Ser vi han i et tusenårs perspektiv vil han bli husket som en av de store, uansett hva som skjer.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Veldig tidlig, på folkeskolen, lånte jeg «Norge under Håkon den VII», som var et stort billedverk. Det var en av de første gangene jeg skjønte at det fantes en historie som lå før oss i tid, og ikke så lenge før oss. Spiren til min interesse for Kong Haakon ble nok sådd da.
Hva gjør deg lykkelig?
– Den første snøen hvert år gjør meg alltid lykkelig. Da blir jeg som et barn igjen.
Hvem var din barndomshelt?
– Det var skøyteløpere og skiløpere, noe som var vanlig for oss om vokste opp på 50-tallet. Da jeg kom i puberteten ble det The Beatles.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg ergrer meg over meg selv hver gang jeg skal åpne en pose, eske eller en pakke. Bare det å åpne en dropspose er en utfordring. Jeg er jo ellers ganske smart, men dette er en svakhet som ergrer meg.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg har vært vanvittig disiplinert i 20 år, Så kanskje jeg skal teste ut det å skeie ut, nå som jeg har fått sjansen.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Jeg har vel vært i nærheten av ett og annet demonstrasjonstog. Men den politiske saken som opptar meg er klima og miljøvern. Her er det mange tog jeg kunne tenke meg å gå i.
Er det noe du angrer på?
– Ja.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– De siste Tsaren, Nicolay den 2. jeg skrev en romanen «Livlegen» hans for mange år siden, og det er en fascinerende historie rundt Tsaren som ble skutt i kjelleren på ordre av Vladimir Lenin. Jeg ville nødig vært i heisen med Lenin. Da hadde jeg som kongebiograf følt meg en smule utrygg.
