Mona Levin klaget NRKS jødesketsj inn for Pressens Faglige Utvalg: – Som et spark i magen

Mona Levin (79)

Journalist, forfatter, og teaterkritiker.

Har klaget NRKS jødesketsj inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Hva var din umiddelbare reaksjon da du så sketsjen første gang?

– Sjokk. Det føltes som et spark i magen. Dernest sjokk over at slikt oppfattes som humor på Marienlyst.

Hva var det du reagerte mest på ved sketsjen?

– Det nazistiske uttrykket «jødesvin» og den fordomsfulle fremstillingen av rabbien. I Dagsnytt 18 omtalte Charlo Halvorsen ham som en jødisk «arketype», av det slaget man treffer på 8.th Avenue i New York. Arketype er i utgangspunktet et rasistisk begrep, og denne arketypen, med kalott og hengekrøller, finnes ikke her i landet. Norge er ikke South Park. Og South Park-skaperne er intelligente og morsomme, også når de karikerer jøder.

NRK prøvde i første omgang å forsvare sketsjen, men endte opp med å beklage og fjerne sketsjen fra sine plattformer. Hva synes du om NRKS håndtering av saken?

– Elendig. Amatørmessig og historieløs. De forsto åpenbart ikke det underliggende alvoret, og det var like åpenbart en unnskyldning med jugekors.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Men du opprettholder klagen til PFU?

– Ja, selvfølgelig.

Er jødesaken for alvorlig til å bli fleipet med?

– Hva i all verden er jødesaken? Hvis du mener antisemittismens fremvekst, burde ikke det være så vanskelig å fleipe med. Alt kan egentlig fleipes med, men det er forskjell på humor og hets.

Du er selv jøde, og reiser mye rundt og holder foredrag. Hvorfor er det så viktig å fortelle jødenes historie?

– 1. Fordi folk vet så utrolig lite om jøder og jødedom. Myter og fordommer florerer. En fremherskende misforståelse er at alle jøder er israelere. En norsk jøde er norsk, og har overhodet ingen påvirkning på israelsk politikk.

2. Holocaust var et sivilisasjonssammenbrudd i høykulturens høyborg Europa. Det begynte med ord – som jødesvin – og endte med mord på over 6 millioner uskyldige mennesker, blant dem 1,5 million barn. Bare i min egen familie ble rundt 30 myrdet i gasskammer. Det var et veloverveid, velorganisert og gjennomdokumentert industrielt folkemord og en grenseløs tragedie. Forakt for grupper er rasistisk og fascistisk, og det var nazistenes hovedsak å dehumanisere jødene, slik at ingen brydde seg lenger. Det er viktig ikke å glemme for å unngå at det skjer igjen. I dag er det mange som fornekter Holocaust, og det er begynnelsen på glemsel.

Jeg husker godt barne-TV-serien «Stian med sekken», som du og din søster Sidsel lagde for NRK, fra da jeg var barn selv. Hvordan har det gått med «Stian»?

– Vår fetter Ralph W. Bernstein er i dag en velutdannet og vellykket norsk jødisk «arketype»: i dag administrerende direktør i Kjeller Innovasjon, var med på å etablere og utvikle mikro- og nanolaboratoriet, MiNaLab, familiefar og sportsmann.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hele Philip Roths forfatterskap, og spesielt The Plot against America, der en fascistisk president har makten.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å leke med barnebarnet.

Hvem var din barndomshelt?

– Først far (pianisten Robert Levin red.anm.). Så Gene Kelly. Og i ungdommen Marlon Brando!

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min utålmodighet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser biff tartar med 2 eggeplommer. Har i prinsippet ikke spist rødt kjøtt siden 1990, så det er virkelig en utskeielse. Den foretas et par ganger i året i Bibliotekbaren på Bristol eller Dagligstuen (nå Boman) på Continental. Til det må det være et par glass rødvin.

Hva er du villig til å gå i

demonstrasjonstog mot?

– Sist jeg demonstrerte holdt jeg tale mot bomringen utenfor Stortinget. «Ja til miljø, nei til bomring.» Jeg bor nå i Sandefjord og det føles meningsløst å måtte betale så mye for å besøke familien eller komme meg i teatret. Mor (104) bor på Frogner, sønnen min på Rodeløkka og barnebarnet på Tonsenhagen. Det er mange bomstasjoner, og jeg kan ikke hente mor på sykkel. Ellers demonstrerer jeg gjerne mot rasisme generelt, og antisemittisme spesielt.

Er det noe du angrer på?

– Mange ting – men det vil jeg ikke dele! Dessuten er det bortkastet tid.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Tre damer: Lily Bandehy, Ingeborg Senneset og Kadra Yusuf. Det ville det blitt mye moro og god satire av.