Hvem: Finn Edvin Brøndal (68)
Hva: Daglig leder på Camp Hudøy
Hvorfor: På 30. året arrangerer han Camp Hudøy for Oslos unger. Sesongens første leir starter mandag.
Heisann! Gruer du deg til mandag?
– Gruer meg? Nei, jeg har holdt på i tredve år. Hadde jeg grua meg skulle jeg aldri vært her.
Men det blir litt mye, vel?
– Ja, det myldrer på mandag. Da kommer 435 barn på tre timer! Da ser du forskjellen på barna. De som tenner med en gang, og de som står engstelig og klamrer seg til puta si, med en tåre i øyet. Tolv dager etter drar de hjem igjen, møkkete og forandra. Det er fantastisk, altså.
Hva betyr Hudøy for byen?
– Veldig mye. Hudøy er et av veldig få steder hvor du samler barn fra alle sosiale lag og gjør dem like. Om du kommer hit og er byens beste fotballspiller, så hjelper ikke det noe. Uansett hva du har med deg fra byen, her får du ikke noen status av det.
Hva bør du ta med da?
– Her er det basiskunnskapene som gjelder. At du kan snakke med andre, knytte kontakter. Du må passe på deg sjøl, du må spise. Det blir krabbefiske og skummeltur. Men alt dette er enkelt. De fleste tar det med en gang.
Dere har holdt på en stund?
– Ja, i hvert fall over 100 år. Til sammen har det vært kanskje 150.000 til 200.000 barn her. I tolv dager. Det er mye i et barns liv.
Hender det at alt går i dass? På grunn av dårlig vær eller noe?
– Nei, regn betyr mer jo eldre du blir. Barna bryr seg lite. Men regner det i tolv dager er det tungt å drive. Alt blir vått, alt må tørkes. Grunnen går i oppløsning. Det er tungt. Og så har jo strømmen vært borte litt. Det er klart, da blir det ikke middag. Men vi har vært forskåna fra store epidemier.
Hvilket år var best?
– Alle er like gode. Men i fjor var det fantastisk vær. Jeg bada, til og med. Hudøy blir nytt hvert år.
Er det noe spesielt nytt i år, da?
– Nei. Altså. Journalister spør alltid om det. Men femti prosent av alle barna har aldri fiska en krabbe. Så det er nytt for dem.
Ok, men da fortsetter jeg å spørre om ting alle spør om. Har noen Hudøy-unger blitt statsminister eller noe?
– Nei, det har jeg ikke oversikt over. Det skrives så mye om dem som skiller seg ut. Men samfunnet skapes jo ikke av dem.
Du veit, jeg bare prøver å få deg til å fortelle de gøyeste historiene.
– Aha. Ja, de har jeg jo noen av. I gamle dager, for eksempel, så var det en som gikk inn på utedoen for å se på jentene. For å se på rumper, ikke sant. Bestyrerinna så dette, og gikk inn på doen for å ta han. Så hu stakk huet ned i den andre ringen, og så så hun rett inn i blikket til en forvirra guttunge. Da sa guttungen: «Å skal vi ha til middag i dag?» det tror jeg er den rareste.
Kanskje han blei statsminister seinere?
– Ikke veit jeg. Men det var godt svart!
Hvilken bok har betydd mest for deg?
Den jeg leste sist var om Jack Reacher. En hemmelig affære. Det er krim.
Noen må skrive Hudøy-krim!
– Det finnes! Fosforøyas mysterier. Det er kjempeartig. En barnekrim.
Hva gjør deg lykkelig?
– Når jeg kjører den gamle Mercedesen min. 63-modell, 220S. Jeg kan se stjerna på panseret. Da har jeg det godt altså.
Haha, så du er ikke noen elbil-entusiast?
– Nei. Jeg skjønner at vi må gjøre noe med miljøet. Men jeg veit ikke om det er elbil.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Du spør en pietist om det? Haha! Med god mat og drikke og hyggelige venner, så har jeg det fantastisk. eller hvis jeg kan kjøpe nytt fotoutstyr. Det er jo ikke bra altså, det er jo helt håpløst. Men.
Er det noe du angrer på?
– Da jeg ikke sjekka bestillingen, og fikk inn 4000 porsjoner med tomatsuppe. Jeg skulle hatt elleve esker, og fikk inn et par hundre. Haha. Vi kunne kokt suppe i fjorden.
Aiai!
– Eller da jeg fylte båten med så mye doruller at det ble topp over båten. Da ble jeg mobba mye. Vi kunne gå på do i flere år etterpå, med et båtlass av dopapir. Haha, du kan ikke kjefte på andre etter noe sånt.
