Hvem: Inger Lise Nervik (52)
Hva/hvorfor: Leder i Sjamanistisk Forbund.
En sjaman inn i kongefamilien – så du den komme?
– Nei, det var litt bombe, det.
Men sjaman betyr en som ser?
– En som ser eller den som vet.
Kriteriet er at du må kunne kommunisere med åndeverdenen?
– Ja, å kunne kommunisere med forfedre, reise inn i forskjellige verdener og kommunisere med de du møter der.
Og det kan du?
– Ja.
Dæven. Hvor lenge har du kunnet det?
– Det har jeg alltid kunnet. Men veien hit har vært vanskelig. Vet du hvem Marcello Haugen er?
Ja, jeg er fra Lillehammer, jeg også.
– Da jeg var lita jente så skulle vi grave en brønn hjemme på gården på Biri. Farfar gikk foran med pinner for å lete etter vann, og bak gikk jeg og Marcello Haugen. Vi gikk og prata sammen, det er et av mine sterkeste barndomsminner.
Ja?
– Mange år senere leste jeg biografien hans. Og det viste seg at han døde ett år før jeg ble født.
Jøss. Hvordan kan du forklare det?
– Nei, si det. Marcello hadde evner, han var en stor healer, og har vært en lærer for noen av oss. Det er flere som har hatt lignende erfaringer. Men det er jo en personlig erfaring, og ikke noe beviselig.
Men Durek, da? Hva synes du om han?
– Jeg har aldri møtt ham, så jeg vet ikke. Men han kommer jo fra en amerikansk kultur, og er litt framfusen i forhold til oss her i Norge. Her skal du ikke stikke huggu ditt fram. Og det han har sagt om å snu atomer, det blir jo som med mitt møte med Marcello Haugen, en personlig erfaring som ingen kan ta fra han. Men jeg synes jo media lager mye styr for dem, det må jeg si. Hele mediekjøret har vært litt i overkant.
Ja, hvordan har det egentlig vært for dere i sjamanistisk forbund den siste tida?
– Det har eskalert, kan man si. Fra å være veldig anonyme til å bli en del av dette, det har vært en skikkelig utfordring.
Og nå tar du intervjuer på strak arm?
– Det er vi nødt til. Men det er jo fint for oss å få lov til å si noe om sjamanisme og å få fram vårt syn på det.
Synes du Märtha burde si fra seg prinsessetittelen?
– Hun er født prinsesse, så det går ikke an å si fra seg den. Hvis noen tvinger henne til det, da synes jeg det går over alle støvleskaft. Men det er heldigvis ikke opp til Sjamanistisk Forbund å avgjøre.
Hvordan kom du inn i denne sjamanismen?
– Jeg meldte meg på Ailo Gaups sjamanskole i sin tid, og det var som å komme hjem, dette var min verden. Som Ailo Gaup sa; du er født sjaman, du datt i gryta som lita.
Er du arvelig belastet? Farfaren din kunne finne vann, sa du?
– Ja, jeg har det litt fra begge sider av familien.
Hvem var din barndomshelt?
– Det må ha vært faren min.
Har du fremdeles kontakt med ham?
– Ja da.
Hvordan kan du egentlig det?
– Han lever fremdeles, så det er bare å ta opp telefonen. Det er et eldgammelt sjamantriks.
Å ja, haha. Er det en fulltidsjobb å være sjaman forresten?
– Kanskje akkurat nå. Men ikke vanligvis. Vi er få sjeler som er aktive i forbundet, så noen oppgaver er det jo. Nå driver vi og planlegger naturefestivalen, i Aurskog Høland, nest siste helga i juni.
Nå ser jeg for meg skog og bål og trommer?
– Nesten. Det ligger ved et vann og vi har en egen seremoniplass. Det er åpent for alle, vanligvis kommer det 150–200 stykker, kanskje litt flere i år.
Tror du Märtha og Durek kommer?
– Det tviler jeg på. De beveger seg vel mer i kjendiskretser, dette er ganske jordnært. Det er kanskje greit at det bare blir oss, også. Dette styret kan jo bli litt mye for oss sarte sjeler. Du sender meg sitatsjekk?
Du er blitt såpass profesjonell?
– Ja, det har vært en bratt læringskurve.