Hvem: Frode Pleym (43)
Hva/hvorfor: Ny leder i Greenpeace Norge.
Gratulerer med ny jobb. Etter drøyt 15 år i Greenpeace var det kanskje på tide å overta ledelsen?
– Ha, ha, takk! Jeg ser det vel ikke som at det var på tide, men at det er utrolig spennende å få lede Greenpeace i en tid hvor kampen mot klimaendringer er viktigere enn noensinne. Jeg tror jeg får nytte av at jeg kommer fra stillingen som leder i Greenpeace Sverige og før det Korea, men først og fremst at jeg fortsatt er en engasjert aktivist.
Hvordan vil du oppsummere tiden i Greenpeace så langt?
– Det var og er fantastisk å få være del av en organisasjon som er internasjonal, tydelig og effektiv. Greenpeace har blant annet bidratt til å rydde opp i russisk svartfiske i Barentshavet, og å få Stortinget til å få Oljefondet ut av kull. Mitt sterkeste personlige minne er da vi konfronterte et skip som hadde dumpet giftig avfall i Elfenbeinskysten. Det førte til at EU skjerpet regelverket for transport av avfall.
Hva slags mål har du satt deg som ny leder?
– Et av de absolutt viktigste er å bidra til å få norske myndigheter til å slutte å lete etter ny olje. I november fortsetter klimasøksmålet mot staten i Borgarting lagmannsrett, der Greenpeace sammen med Natur og Ungdom har saksøkt den norske stat for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. Vinner vi fram, innebærer det en framtidsrettet kursendring i norsk petroleumspolitikk. Greenpeace har i dag nesten 20 ansatte, mange frivillige og omtrent 20.000 støttemedlemmer i Norge. Vi er en uavhengig organisasjon, altså tar vi ikke imot støtte fra stater eller bedrifter. Derfor er vi en viktig stemme for miljøet, og jeg ønsker å bidra til at vi skal påvirke enda mer i årene framover.
Du har tidligere deltatt i mange miljøaksjoner, og for få dager siden inntok Greenpeace oljeriggen West Hercules utenfor Hammerfest, i protest mot oljeboring i Arktis. Holder det ikke å protestere med ord?
– Vi bruker mesteparten av tida på å skrive høringsrapporter og debattartikler, møte politikere og embetsmenn og embetskvinner, og skape endring på andre måter enn gjennom fredelige aksjoner. Men miljøsaken behøver mer enn noensinne vaktbikkjer som Greenpeace og Natur og Ungdom, som er villige til å gå fra ord til handling.
Har du eksempler på at slike aksjoner har fått effekt?
– Ja, men det er ikke alltid det skjer der og da og sjelden i et vakuum. Vi måtte for eksempel gjøre aksjoner og drive politisk arbeid mot dumping av radioaktivt avfall til havs over lang tid før det kom til et internasjonalt forbud. Aksjoner mot nedhugging av regnskog gir ikke gjennomslag i stor skala i seg selv, men i kombinasjon med at vi krever endringer av de selskapene, ofte fra Europa og Nord-Amerika, som kjøper produktene.
Blir det flere lenkegjenger og andre lignende protester «ute i felten» med deg som Greenpeace-leder?
– Jeg synes det er viktigere enn noensinne å bruke fredelige, ikkevoldelige aksjoner for å bidra til endring. Det behøves mer motstand for å vekke opinionen og presse fram forandring, ettersom miljøspørsmålet er akutt. Det er grunnen til at jeg først ble med i Natur og Ungdom og Greenpeace, og det er grunnen til at jeg fortsetter å engasjere meg.
Den største protestaksjonen så langt er det vel likevel landets skoleelever som står for. Hva synes du om at 40.000 av dem streiket for klimaet?
– Det som begynte med at Greta Thunberg satt alene utenfor Riksdagen i Sverige, har utviklet seg til å bli en verdensomfattende massebevegelse. Skolestreikerne krever ikke ord, men handling. De er det viktigste som har hendt klimakampen noensinne.
Hva gjør deg lykkelig?
– Sommerbad i passe kaldt vann midt på natta.
Hvem var din barndomshelt?
– Farfar. Han var veldig snill, men tålte ikke urett.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Mye mat og god rødvin med venner. Gjerne på et tak eller ved vannet.
Hvem ville du stått fast i heisen med?
– Erna Solberg og en skolestreiker. Om reparatøren lar vente litt på seg, tror jeg at skolestreikeren og jeg skulle overbevist Erna om det åpenbare i at Norge ikke stopper klimaendringene gjennom å lete etter mer olje.
