Hvem: Catrin Sagen (44)
Hva: Psykolog og parterapeut.
Hvorfor: Parterapeut i «Gift ved første blikk», der tre par gifter seg ved første blikk. Siste episode sendes på TVNorge i kveld.
I kveld får vi endelig vite hvem av parene som holder sammen etter fem ukers ekteskap, og hvem som skiller seg.
– Ja, eller det ligger allerede ute på Dplay, da.
Men det har jeg ikke sett, så ikke si noe. Oddsen er i hvert fall dårlig. Kun ett av 12 par de siste fire sesongene holder sammen?
– Ja, men flere av parene var sammen en god stund. Og hvis man tenker på hvor mange man har datet eller vært sammen med, og hvor mange av de man er sammen med i dag, så er ikke oddsen så dårlig.
Sant nok. Men blir du ikke skuffet over parene som ikke klarer seg?
– Jeg blir veldig skuffet og lei meg. Men deltakerne blir jo like skuffet, de har kjempet så hardt for å lage et par, det er mye smerte fordi de ikke får det til. Eller kanskje den ene vil, og den andre ikke. Og i tillegg har det blitt vist på TV.
Ja, det engasjerer i hvert fall. Jeg har nettopp scrollet meg igjennom 29 sider diskusjon rundt «Gift ved første blikk» på Kvinneguiden.no.
– Nettopp. Jeg blir alltid nervøs av det.
Det er ikke så ille. De skriver bare sånne ting som at «hun psykologdama forteller hele tida hva de skal føle. Sykt irriterende».
– Jeg skjønner at det kan virke sånn, men det jeg driver med er at jeg gjetter hva de føler. Jeg prøver å få de til å utforske det, sånn at samtalen ikke skal handle om regler i airhockey.
Ja, blir du ikke frustrert når parene krangler om hvem som vant i airhockey, eller hvor mye olje man skal ha på pommes fritesen?
– Men innholdet i krangelen er egentlig bare et uttrykk for de store temaene i kjærlighet: Er du på mitt lag? Ser du meg? Vil du ha meg? Tør jeg stole på deg?
Hva gjør du for kjærligheten selv, forresten?
– Jeg har vært heldig fordi jeg har funnet en mann som er helt perfekt for meg, som er villig til å være sammen med meg, og tåler alt med meg.
Er du vanskelig å være sammen med, da?
– Nei. Eller, kanskje.
Finn Schjøll sa til meg i denne spalten at man aldri må gi opp?
– Der er jeg litt uenig. Innimellom er det best for et par å gi opp. Men det han kanskje mente, var at man må tåle å falle litt inn og ut av kjærligheten uten at forholdet er ødelagt. Og da er jeg helt enig med han.
Hvem var din barndoms helt?
– Robert Redford – fordi han var så kjekk, og pappa – fordi han var verdens kuleste fyr som gjorde at jeg følte meg trygg, bekreftet og sett.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– At jeg bruker mye tid på å skamme meg etter at jeg har tatt litt mye plass.
Å, ja. Eksempel?
– Som nå, etter at jeg har lagt på med deg. Da tenker jeg, «skulle noen virkelig ha lyst til å lese hva jeg mener»?
Nå blir visst jeg terapeuten her, men har du litt dårlig selvfølelse?
– Nei, egentlig ikke. Men jeg har en sterk selvkritisk stemme.
Styggen på ryggen, liksom?
– Ja, eller min er mer ei streng lita jente, som Lille My. Hun kjefter på meg, og er opptatt av å gjøre meg skamfull. Jeg vil jo ikke at hun skal forsvinne helt heller, å bli en skamløs person, men jeg misliker at jeg må bruke tid på henne.
Er det noe du angrer på?
– At jeg ikke skiftet dialekt da jeg flyttet til Østlandet som tiåring. Jeg prøvde å skifte, men da jeg ikke fikk det til på første forsøk, så tenkte jeg at jeg ikke ville klare det. Jeg syntes det var flaut.
Ja, no offence, men folk på Kvinneguiden tror du har en talefeil med den r-en?
– Ja, jeg vet. Folk tror også at jeg ikke har en utdannelse, at jeg bare gjør det for å tjene penger og for å komme på TV.
Så du har vært inne på diskusjonsforumet på Kvinneguiden?
– Jeg leste litt under første sesong av «Gift ved første blikk». Men da jeg så hvor det bar, så tenkte jeg bare «ha det bra, dette finner dere ut av».
