2017 ble et katastrofeår for Ap. Det har Marie Melgård skrevet bok om.

Hvem: Marie Melgård (32)

Hva: Tidligere journalist i Dagsavisen, nå journalist i VG.

Hvorfor: Ute med boka «Arbeiderpartiet. Alle skal ned.» sammen med Lars Joakim Skarvøy.

Veit du hva du har til felles med Are Kalvø?

– Øhh, nei?

Du synes at Martin Kolberg er den eneste mannen i Ap som ikke er helt håpløs.

– Å, synes jeg det?

Det er mitt inntrykk etter å ha lest en del av boka di.

– Hmm. Ja, vi skriver en bok basert på kilder, så må leserne gjøre sine vurderinger.

Står det virkelig så dårlig til?

– Vi skriver at ledelsen til tider har vært dysfunksjonell. Og det har kanskje forplantet seg nedover i organisasjonen. Men folk kommer bra ut i enkelte situasjoner og dårlig ut i andre. Det handler om handlingene deres, ingen er hundre prosent gode eller hundre prosent dårlige.

Jeg får ikke inntrykk av at den gjengen bør lede landet.

– Nei, det er jo ingen tvil om at det har vært kaos og krig i partiet det siste året, og det har vært dårlig samarbeid i ledelsen lenge. Men jeg tror at hvis vi hadde skrevet en bok om andre partier kan det jo hende at det hadde sett like ille ut. Når det er krig og krise veit jeg ikke om alle andre partier hadde vært så mye bedre.

Men ta Jonas Gahr Støre da. Tror du han er velegna som statsminister?

– Jeg er ikke kommentator, jeg vil ikke kommentere det. Men vi beskriver han som leder, på godt og vondt. Enkelte ganger kan man lese at han forsøker å gjøre gode ting, og andre ganger snubler han. Leserne må vurdere om de synes han er egna.

Les også: Ny bok: Tajik truet med å gå av i misnøye mot Ap-ledelsens håndtering av Giske-saken

Halve boka handler om valgkampen og andre handler om Metoo. Hvorfor?

– I valgkampen så vi at Ap lå an til å gjøre det dårlig. Da syntes vi at dette kunne være en spennende historie å fortelle mellom to permer. Men så endte jo ikke krisa på valgnatta. Den fortsatte med konstitueringa i Stortinget, og så seinere med Metoo. Så Aps kriseår ble da det vi måtte dekke. Metoo var en del av det.

Men da kobler dere Metoo med maktkamp. Er ikke det Giske-fløyens poeng, at det er to sider av samme sak?

– Jeg er ikke enig i at vi knytter maktkampen til Metoo. Noen varslere har aldri vært i Ap. Noen varslere er fra langt utenfor oslogryta og maktkampen. Og så har du noen varslere som sier det rett ut at de varslet av politiske årsaker. De så at Giske kunne bli Aps neste leder, og da ønsket man å si fra.

Er det flere Giske-historier der ute?

– Det kan hende.

Har dere leita etter dem?

– Vi ville fortelle om katastrofeåret 2017, da har det ikke vært naturlig for oss å leite opp andre ting.

Dere har publisert varsler uten varslernes tillatelse?

– De er innforstått med det. Vi har tatt kontakt og hørt hva de har å si om at vi gjør det. Men det er vi som har valgt å publisere.

Legger dere ikke da stein til byrden for varslerne?

– De fleste av varslersakene har kommet til offentligheten allerede. Men det som har kommet ut har vært i en filtrert og vinkla form, som varslerne ikke kjenner seg igjen i. At vi publiserer kan være oppklarende for alle parter.

Les også: – Det nytter ikke å gå til valg med budskapet: «Vi vil regjere i stedet for de andre»

Men hvis varslerne var enig kunne de jo bare gått ut med dem sjøl?

– Vi har vurdert for og mot, og har vurdert innspill fra mange hold. Og så har vi valgt å gjøre det, fordi det er av offentlighetens interesse.

Ok, nå faste spørsmål: Hva gjør deg lykkelig?

– Det er litt fristende å si smilet til datteren min. Men man vil jo ikke bli helt mammablogger heller.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var ekstremt forelska i Jim Morrison. Da jeg var femten reiste jeg og besøkte graven hans. Jeg var en slags belieber.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg en sinnssyk fest, ender på karaokebar og synger Don’t stop believing.

Var ikke det Ap-folka sang på Internasjonalen etter valgnederlaget?

– Ja, det faktisk sant, det har jeg ikke tenkt på. Det er kanskje beviset på at vi lever i en slags boble, vi journalister og politikere.

Er det noe du angrer på?

– Ja, en hel masse. Jeg er stadig vekk sjølkritisk. Men jeg legger det vekk, for jeg får ikke gjort noe med det.

Les også: Line følte at hun bar Aps krise på skuldrene da hun varslet om Giske (DA+)

Kan du ikke si at du angrer på du slutta i Dagsavisen en gang? Vær litt grei, a!

– Jeg angrer på at jeg måtte si farvel til gode kolleger. Men heldigvis ser jeg dem fortsatt av og til i Stortingskantina.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Med morra mi. Hun lever ikke lenger, så det ville jo vært litt sjokkerende. Men jeg kunne fortelle at jeg har nedkommet med både baby og bok. Det tror jeg hun ville likt.