– Jeg kan være sutrete, selvopptatt, egosentrisk og selvrettferdig

Hvem: Niels Christian Geelmuyden (57)

Hva: Statsviter, forfatter og journalist

Hvorfor: Har gitt ut ny bok «50 fordeler med å passere 50».

Kunne du skrevet denne meget hyggelige, positive og livsglade boka da du var 20?

– Nei. Jeg har jo til og med gjort narr av folk mot betaling i mange år, og levd av å være sarkastisk eller, i noens øyne, sjofel. Så jeg var meget skeptisk og drev harselas. Det hadde jeg for øvrig mye moro med. Jeg savner gleden ved å være slem.

Øker graden av selvaksept med alderen?

– Ifølge undersøkelser som er gjort kan det se sånn ut. Når det gjelder utseendet får du et mer avklart forhold til den du er, du prøver ikke å ligne andre i samme grad som tidligere. Det gjelder alt fra utseende til prestasjoner. Du er heller ikke så opptatt av å gjøre inntrykk på folk, eller bli likt av alle. Når du kommer inn i et rom fullt av fremmede mennesker er du mindre opptatt av at de skal like deg, og mer opptatt av å finne noen der som du liker.

Det lyder befriende?

– Ja. Det uttrykket om at vi kjøper ting vi ikke trenger for penger vi ikke har, i den hensikt å imponere folk vi ikke liker – det er det jo ingen vits i. Med alderen skjønner de fleste det og dropper det.

Hva er du mest forfengelig på?

– Vanskelig spørsmål. Jeg er såpass forfengelig at jeg har eid en boble-kabriolet i mange år, men den solgte vi nå i helgen og det gjorde meg ingenting. Men det er forskjellige ting til forskjellige tider. Det forsmedelige i å bli utelatt eller forbigått stikker dypt. Og så liker jeg ikke når noen skriver fornavnet mitt feil, altså skriver Nils og ikke Niels.

Opplevde du selv noen femtiårskrise?

– Tvert om. Da jeg var 48 fikk jeg en nyre av min kone og gikk og ventet på en transplantasjon, så da vennene mine gikk og gruet seg for å bli femti gikk jeg rundt og trodde at jeg kanskje ikke kom til å bli det. Det satte alt i et annet perspektiv.

Blir man mer mistenksom med årene?

– Nei. All statistikk viser at man blir mindre utsatt for vold og kriminalitet med årene. Jeg hadde et forslag om et kapittel med tittelen: Du blir mindre kriminell, men forlaget foreslo: Du blir mer lovlydig.

Hvor mange blir egentlig mer kriminelle etter at de har fylt 50?

– Det rare er at folk i femtiårene nå er mer kriminelle enn de var tidligere. De som førte til at det var rekordmye kriminalitet i Norge og andre land på begynnelsen av åttitallet, de er nå blitt 50 og 60, og de fortsetter. Så det ser ut som om den generasjonen jeg tilhører også blir mer kriminelle når de blir eldre.

Kan det være at man er mer aktiv samme hva man driver med?

– Kanskje. Eller at man har hippieforeldre som har gitt blaffen i oppdragelsen. Men eldre har fortsatt litt å ta igjen på ungdommen på kriminalstatistikken. Det kan bety at de eldre gjennomfører kriminaliteten såpass godt at de ikke blir tatt, selvfølgelig.

Har du selv gjort noe kriminelt?

– Jeg ranet et apotek da jeg var 15, en mislykket spøk. Vi var tre, to av oss hadde fektemasker og tredjemann hadde en strømpebukse han fikk låne av moren min over hodet. Så gikk vi inn og spurte vennlig om de hadde LSD. «Ja» sa damen, og ringte politiet. E18 ble sperret og sånn. Noe sånt ville jeg ikke gjort i dag.

Bra. Jeg ville nok blitt mer bekymret om du hadde gjort det i dag.

– Ja. Min kone og jeg prøvde å gå halloween for noen år siden, med masker og sånn. Det var også mislykket. Stusslig, faktisk. Men jeg fikk nesten samme følelsen som på apoteket den gangen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Hamsuns bøker som jeg leste som ung. Det formet min skriveglede og ønske om å levendegjøre folk, få dem til å stå rett opp av sidene. For meg har Hamsun fått til det på en helt enestående måte. Man lurer jo på om han har drømt i våken tilstand og skrevet det ned.

Hvem var din barndomshelt?

– Fred Anton Maier. Siden familien er fra Nederland, var jeg en stund i tvil om jeg måtte holde med Ard Schenk, men det ble nok Fred Anton Maier. Da vi flyttet til Tjøme var jeg stolt av at han bodde på Nøtterøy.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være i balanse, føle at jeg har en retning og driver med noe meningsfylt. Skrive bøker og få lov til å være lærer, holde foredrag og møte mennesker, si noe meningsfylt og kanskje morsomt. Det vakreste jeg vet er å høre folk le. Lønnen har gått ned, men det er det verdt.

Hvorfor er morsomme jobber ofte dårlig betalt tror du?

– Kanskje fordi penger er en kompensasjon for det kjedelige eller meningsløse mange må gjøre.

Hva blir din neste bok?

– Det er en helt forferdelig bok, med tittelen «Spermageddon» og handler om de miljømessige følgene av dårlig sædkvalitet hos mennesker og dyr. Med dårlig sæd følger også mange sykdommer og et kortere liv.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da er det gjerne noe alkohol med i bildet – en god vin og villfiskmiddag. Men før skeiet jeg også ofte ut med fyrverkeri i tide og utide. Det har jeg sluttet med. Min kone syns det var plagsomt. Kanskje er fyrverkeri en mannegreie. Men testosteronet synker også med alderen og det er jo fint både for freden, samfunnet, drosjekøene og husfreden.

Hva liker du best ved deg selv?

– At jeg er rettferdig. Tror jeg, da. Håper jeg.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan være sutrete, selvopptatt, egosentrisk. Og selvrettferdig. Jeg har tross alt blitt presentert i Wall Street Journal som Norges fremste hypokonder.

Du er opptatt av dyrevelferd. Hva slags forhold har du til pels?

– Det syns jeg er en uting. Men den næringen er vel i ferd med å fase ut. Når vi ser hvordan mink og rev i bur river seg opp og lider, vil vi ta avstand. Ordentlig informasjon er viktig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Anne Holt. Hun er en av de det ergrer meg mest at jeg aldri noen gang fikk intervju med.