Hvem: Magne Aasbrenn
Hva: Leder i Noregs Mållag.
Hvorfor: Hevder at dialekten på Oslo øst er sterkt beslektet med nynorsk.
På enkelte områder på Oslo øst er det en viss antipati mot folk fra landet, altså såkalte bønder – og så kommer du og sier at vi egentlig snakker nynorsk, som jo er et bondespråk?
– Ja. Hvis de sier at man ikke liker «bønda», så er jo det å snakke dialekt. Og nynorsk skriftspråk er bygd på dialektene.
Det rauter av skoa dine pleier vi å si når vi vil tulle med folk fra distriktene.
– Ja, og da bøyer du skoa på nynorsk. Og det gjør meg bare veldig glad. Så bønder kan dere værra sjæl, ha ha ha.
Du sitter med boka «Tante Ulrikkes vei» på bordet her, og i den er det skrevet på såkalt Stovner-dialekt. Er det en bok etter ditt hjerte?
– Det som fascinerer meg mest ved nettopp denne boka er hvordan Zeshan Shakar bruker språket. Hadde jeg jobba som lærer i dag, ville jeg gitt elevene i oppgave å sammenligne språket mellom de to hovedpersonene Jamal og Mohammed.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da eter jeg peanøtter og drikker farris.
Der jeg kommer fra sier vi drekka. Drekka drekka drekka!
– Nei, drikker sier vi i Fredrikstad. Drekka er mere Særp.
Så farris og peanøtter – og kanskje oppe litt seint da?
– Nei. Jeg liker ikke det heller.
Seriøst??! Er det noe du liker?
– Nei, når det gjelder alkohol, så er jeg ikke interessert. Jeg er ikke avholdsmann eller noe sånt, jeg syns bare ikke det er noe godt.
Hvem var din barndomshelt?
– Kaptein Miki i Vill Vest. En tegneserie med en cowboyhelt som sloss mot dem slemme, og heller ikke drakk alkohol.
Dette alko-opphenget ditt, hva skyldes det egentlig?
– Det er ikke noe annet enn at jeg ikke liker det. Jeg kan godt drikke, men jeg synes bare ikke det er noe godt. Jeg er vel omtrent like interessert i alkohol som du er i lutefisk. Det er godt noen ganger men ikke alltid. Det er bare ikke viktig i livet mitt.
Skjønner. Jeg tenkte vi kunne fokusere mer på det negative og spørre: hva misliker du mest ved deg selv?
– Det må være når jeg ikke trekker inn magen på bilder. Men det er så mye å huske på, man skal smile samtidig og det er mye som skal klaffe.
Hvilken bok at betydd mest for deg?
– La oss si den nynorske versjonen av Leo Tolstojs «Krig og fred» som ble gitt ut på Fonna forlag i 1967.
Hva slags forhold hadde du selv til nynorsk på skolen – var du en av dem som skrev «spynorsk» på ordlista di?
– Nei. Jeg var ingen stor nynorskhater, men heller ingen stor nynorsk-supporter. Det var i visebølgens tid så jeg skrev sanger på fredrikstaddialekt.
Hvem var din favorittvisesanger, da?
– Det er jo Dylan som var den store. På svensk har de et eget ord for det – en dylanmann.
Hva gjør deg lykkelig?
– Når folk som skammer seg over måten de snakker på plutselig ser sammenhengen mellom sitt språk og nynorsken.
Jeg er oppdratt til å «snakke pent» i møte med fremmede. Men jeg ble veldig glad da du fortalte at det er vi som er fra østkanten i Oslo som snakker det mest urnorske i byen – ble du lykkelig da?
– Ja. Hvis du har snakket såkalt «pent» riksmål i noen år nå, så er det kanskje blitt mer naturlig for deg, men medvit til bevissthet.
Du synes også at vi burde døpe om denne avisen til Dagsavisa?
– Vel, hele tittelvalget på avisen din er trist – den burde jo hett Dagsavisa, spesielt om det er arbeiderklassens avis.
Hva med Majorstuen?
– Nei, det bør hete Majorstua.
Jeg har hørt noen si det må hete Majorstuen fordi stedet er oppkalt etter en tidligere major som het Stuen?
– Wow, det visste jeg ikke. Uansett synes jeg det høres litt ut som en folkelig bortforklaring. Det bør hete stua ikke stuen. Ærlig talt. Men du kan slippe Majorstova, det er greit.
Har du gjort noe du angrer på?
– Jeg ble så oppglødd over stiftinga av Moss mållag at jeg glemte mobilladeren min på Moss bibliotek. Jeg glemmer mobilladere overalt. Sånn som nå, nå er det bare så vidt jeg husker hvor jeg har lagt jakka mi.
Er du rett og slett glemsk?
– Jeg er glemsk og jeg vet om det. Så når jeg er på et hotellrom for eksempel, pakker jeg aldri ut av kofferten, eller legger ting på steder der de kan glemmes, i skuffer, på skrivebordet eller nattbordet eller noe sånt. Alt går i en haug i kofferten.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Kunnskapsminister Jan Tore Sanner, for å sikre at de nye læreplanene i norsk tar godt vare på nynorsken.
