Hvem: Alexandra Beverfjord (40)
Hva/hvorfor: Hun var nyhetsredaktør i Dagbladet. Så ble hun nyhetsdirektør i NRK. Og nå har hun jaggu fått jobb som sjefredaktør i Dagbladet.
Grattis med jobb! Hva vil du med den?
– Takk! Først må jeg jo si at det er et stort privilegium. Mitt viktigste bidrag blir å jobbe for å ytterligere styrke avisas journalistiske slagkraft og evne til å sette dagsorden. I tillegg vil jeg sammen med redaksjonen jobbe for at Dagbladet skal bli det mest fremoverlente digitale nyhetsmediet.
Hva betyr det?
– Det er en kjempeendring som skjer med publikums medievaner. Da er det viktig for Dagbladet å være i front.
Og det kan man leve av også når papiret dør?
– Ja, det er den transformasjonen alle mediehus står i.
Ja, kanskje unntatt NRK, da?
– Ja, haha, det er sant. Her er vi jo ikke avhengig av inntekter, men også her må vi treffe de neste generasjonene. Folk under 50 år går fra lineær TV-seing og over på mobil. Så er det mye spenning knytta til radioen. Vi ser at det er en kraftig vekst i podkast blant unge. Og så er det mye spenning knytta til smart-høyttalerne.
Endrer reglene seg?
– Ja. Der mediebransjen tidligere har synsa veldig mye om hva publikum vil ha, så har vi nå mye mer kunnskap. Og så må mediene på et vis møte det behovet. Det betyr jo ikke at man ikke tar samfunnsoppdraget på alvor, men man har mer forståelse av hva det er som fungerer for publikum.
Hva har du fått utretta i NRK?
– Ikke jeg, vi er et team. Endringene er aldri avhengig av en person.
Joa, men en eller annen vits må det jo være å være sjef!
– Ja, selvfølgelig. Jeg er veldig imponert over redaksjonen. Vi har fått godt grep på drift og økonomi. Og så har vi flytta oss mange skritt i digital dekning. Tidligere har vi hatt svakere nyhetsdekning på nett og mobil, den har vi jazza opp. Og så har vi jobba for å styrke gravejournalistikken. Redaksjonen fikk Skup-diplom i år!
Skulle bare mangle! Men hvilken bok har betydd mest for deg?
– Det høres snobbete ut, men Krig og fred. Den rørte meg.
Hvem var din barndomshelt?
– Jeg var veldig glad i Pippi.
Er hun fortsatt et forbilde?
– Nei, jeg har vel fått et litt mer nyansert bilde av Pippi i voksen alder.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Nei, jeg går ikke mer i demonstrasjonstog.
Gjør du ikke? Hvorfor ikke?
– Jeg veit ikke, jeg har vært journalist og mediemenneske så lenge. Da jobber man jo mer for å dekke det.
Men skal du ikke kunne mene noe da?
– Jo ... men, jeg ... nei ... Jeg håper den nølinga her blir redigert bort, altså.
Sjøl var jeg i første mai-tog. Synes du det er litt ... betenkelig av meg?
– Nei, det synes jeg ikke. Men jeg er mer vant til å dekke ting. Enn å delta.
Du skriver stadig vekk krimbøker, da! Da er du på andre sida?
– Men det er jo litteratur. Det er jo noe annet!
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Mark Zuckerberg. Jeg skulle spurt han om filosofien bak Facebook. Og hva han tenker framover.
Ja, hvor gift bør man være med han?
– Det er jo et dilemma. Det er mange problemer knytta til tredjepartsplattformer for mediene.
På sett og vis kan du si du står fast i heisen med han allerede, og du burde heller ønske at du kom deg ut av den.
– Facebook er også en viktig arena for folk når det gjelder informasjon og debatt. Men det er positive og negative sider ved sosiale medier. Når det er sagt er jeg nok ikke blant de mest pessimistiske.
