Hvem: Jon Henrik Larsen (33)
Hva: Redaktør.
Hvorfor: Driver Salangen-Nyheter som er ny dokumentarserie på TV3, og MIKI-senteret som jobber for et inkluderende arbeidsliv.
Salangen-Nyheter er blitt medieyndlinger for deres lokaljournalistikk, hva er hemmeligheten?
– At vi satser på de positive nyhetene, de små tingene i hverdagen som folk flest har et forhold til. Når Mark Zuckerberg går ut på Facebook og sier at lokale nyheter blir bare viktigere og viktigere er det artig å kunne si: velkommen etter!
Du sier du er blitt den arbeidsgiveren du selv skulle ønske du hadde møtt for ti år siden?
– Ja, det er en arbeidsgiver som ser de personlige egenskapene hos de ansatte, livserfaring og realkompetansen, ikke bare utdanning og karriere. Som ser at det er mulig å dra veksler på at folk har både negative og positive sider, og snu det som kanskje er negativt til å bli en fordel.
Har du hatt en slik arbeidsgiver selv noen gang?
– Nei. Så jeg er 100 prosent ufør, og har ikke vært i stand til å ta en vanlig jobb. Så jeg har alltid drevet for meg sjøl, og nå altså skapt min egen arbeidsplass.
Du er åpen rundt at du har en autistdiagnose. Er sånt fortsatt tabubelagt?
– Det er ikke lenger så tabubelagt, men mange sliter med hvordan de skal definere seg identitetsmessig. Jeg blir mer og mer stolt når jeg ser folk er åpne rundt diagnosen og søker å bruke sine egenskaper positivt.
Du kaller deg selv en velfungerende autist. Hva er din sterkeste egenskap?
– Å lese andre mennesker. Jeg føler jeg har gått gjennom mye selv og husker ting fra hver person jeg møter, ting personene selv kanskje ikke engang reflekterer over. Om jeg møter deg igjen om et år vil jeg kanskje huske at du så veldig intenst på meg og at du hadde et stort smil. I tillegg har jeg fått høre at jeg er en god selger, og det er derfor vi også har fått statsministeren til å bli «storesøster» for MIKI-senteret.
Jeg har hørt du fikk salangen-nyheter.com i bursdagspresang da du fylte 16. Var det eget mediehus du drømte om alt da?
– Nei. Men det ga meg en slags ryggrad. Jeg drev jo på aleine i mange år, men at det skulle komme til å ta helt av, bli flere ansatte og så videre, hadde jeg aldri drømt om. Men så ansatte jeg først en person, og det var så givende – ikke bare for jobben, men det å kunne gjøre noe for et annet menneske. Jeg så hvor mye det å ha en jobb gjorde for hverdagen og livskvaliteten. Så for meg er det blitt drivkraften, ikke profitt.
Noen journalistiske forbilder?
– Egentlig ikke. For meg har alt vært learning by doing. Men Are, som også er med i den nye TV-serien, var min første mentor på radio. Han var et stort forbilde i starten, på radio har han en helt egen måte å snakke på og der hentet jeg mye inspirasjon.
Jeg jobber i en Oslo-redaksjon. Har du noen tips til hvordan vi kan bli enda bedre på lokalnyheter?
– Møte mennesker. Hvorfor skal vi ta et telefonintervju med deg – det er jo mye hyggeligere å møte deg? Nei, gå ut, stopp opp, se hva folk driver med. De små tingene alle kan ha en mening om. Som for eksempel ekornet som løper over veien for å sanke nøtter. Det gir langt større respons hos oss enn saker fra kommunestyremøter.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– For likestilling og for å få flere folk inn i arbeidslivet, slik at ikke Norge blir et større klassesamfunn enn det allerede er.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Det må nok bli Marita Andreassen, forloveden min.
Ikke særlig originalt svar?
– Nei. Men hun har fått eget hundeprogram, Go’ Labben Hundesalong. Det er originalt.
