Hvem: Kjetil Lund (47)
Aktuell: Tidligere rådgiver for Jens Stoltenberg, nå sist direktør i Statkraft. Denne uka fikk han jobb som byråd for næring og eierskap i Oslo kommune. Han tar dermed over etter Geir Lippestad.
Grattis med ny jobb! Hvordan har dagene vært?
– Takk! Det har vært to veldig hektiske dager. Bystyremøtet på onsdag varte fra tolv til ti. Det har vært overveldende, og mange nye mennesker. Men veldig spennende.
Fikk du noen spørsmål i spørretimen, da?
– Ja, ett. Men jeg måtte komme tilbake til saken.
Du tar over i en trøblete situasjon for byrådsavdelingen. Litt som en trener som skal redde et lag fra nedrykk?
– Nei.
Nei? Litt anstrengt situasjon er det?
– Nei, jeg har blitt spurt om å ta denne posisjonen, og ser fram til det. Nå jobber jeg for Raymond.
Apropos Raymond! Du pleide å jobbe for Jens, nå skal du jobbe for Raymond. Er det noen likheter?
– Ja. Eller, ja og nei. De er to forskjellige personer, og litt forskjellig stil. Men begge er stolte Oslogutter og trygge sosialdemokrater.
Tror du Raymond kan ta gamlejobben til Jens en dag, da?
– Nå er jeg fornøyd med at han er en dyktig byrådsleder for Oslo.
Jo, men det var ikke det jeg spurte om!
– Nei da, men vi har en god partileder og en god byrådsleder. Hva slags intervju er dette, egentlig? Er vi fortsatt i den spalta?
Absolutt! På tide med faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Klokkene ringer for deg, av Hemingway. Den leste jeg på gymnaset, og skrev særoppgave om den.
Hva er det med den?
– For en tenåring på Jæren å lese Hemingways bok om en ung amerikaner som drar til den spanske borgerkrigen, det gjorde sterkt inntrykk.
Hva gjør deg lykkelig?
– Vi har tre unger og familie. Og så blir jeg stadig mer glad i å være ute. Så om du kombinerer de to; fjellet og familien, så er jeg lykkelig.
Hvor drar du?
– Det blir mye i Nordmarka, men jeg reiser gjerne på fjellet også. Så liker jeg å gå langs Jærstrendene.
Ikkeno asfalt?
– Vi skal ikke snakke ned byen her altså. Langt ifra.
En journalist må få prøve seg. Hvem var din barndomshelt?
– Den unge Bruce Springsteen syntes jeg var veldig kul. Og Bob Dylan. Rockestjerner med gode tekster, men ikke de overfladiske.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg snakker for fort.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Skulle gjerne skeie ut mer. Nå blir det stort sett å sitte oppe til langt på natt og se på Netflix eller HBO.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Rasisme, ytringsfrihet, de spørsmålene der.
Når gikk du sist, da?
– Det var da Faten Mahdi Al- Husseini holdt tale utenfor Stortinget.
Hva? Går du ikke i 1. mai-tog?
– Jo, jo. Om det teller, så har jeg sist gått 1. mai i år.
Puh! Nære på skandale, der! Men hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Her og nå ville jeg gjerne stått i en stor vareheis med kommunaldirektøren og hele avdelingen, for å lære mest mulig på kortest mulig tid. Helst nokså lenge.
En glimrende læringsarena!
– Ja, jeg tar med meg veldig mye papirer hjem. Nå blir det lesejul!