Hvem: Kristin Storrusten (31)
Hva: Forfatter og mamma
Aktuell: Bokdebutant som har suksess med diktsamlingen «Barsel». Trykkes nå i nye opplag.
Alle har vel hatt lyst til å kaste skrikerungen ut av vinduet, men du har skrevet en hel diktsamling om hvor jævlig det er å få barn?
– Ja.
Ja, hvor jævlig er det?
– Det er jo ikke bare mørkt og grusomt, jeg har prøvd å skape en balanse. Men bunnene er ille, man kommer ganske langt ned. Både fireåringen og ettåringen hadde kolikk, og det sluttet ikke ved tremånedersalderen, heller.
Du prøvde ikke å kutte ut melk og løk, da?
– Selvfølgelig. Jeg prøvde alle triksene i boka. Man blir jo helt desperat. Alle rådene man får blir som ekko i hodet. Folk har funnet løsningen for sin egen baby, så tror de at det som funker for den, funker for alle.
Folk mener mye?
– Ja, og når man har sovet lite tar man inn alt uten filter. For eksempel at barn får hjerneskade av å skrike så mye.
Huff da?
– Ja, det var jo ikke en lege som sa det, men internettet er fullt av mørke.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Du skriver at du hadde lyst til å slå de mødrene med sovende babyer?
– Ja, det er mye innestengt sinne og aggresjon. Men for ikke å ta det ut på partner eller barn, var det bra å dikte opp en fiende.
Vet man egentlig hva det vil si å ha barn før man har hatt kolikkbarn?
– Kolikkforeldre har i hvert fall opplevd å ha det tøffere enn de med rolige babyer. Kanskje det kommer noe godt ut av det, at man får tykkere hud så man takler trassalderen bedre, for eksempel. Nei, jeg vet ikke, jeg har sovet litt lite i natt.
På grunn av ungene?
– Ja, hun yngste sover ikke så mye. Kanskje det kommer en ny diktsamling snart, om søvn. Du vet de som får fire barn på seks år? Jeg skjønner det ikke. Men folk er forskjellig. Jeg syntes det var veldig vanskelig å være hjemme, og ville fort tilbake på jobb.
Det er litt tabu å si?
– Ja, spesielt det å sende ungene i barnehagen i 10-månedersalderen, det snakket jeg ikke høyt om. Det er mer status å være hjemme lenger med barna. Mødre konkurrerer om å være best.
Mødre er mødre verst?
Ja, vi hisser hverandre opp, og kommenterer andres valg. Jeg tror folk innerst inne er usikre, og derfor får de veldig behov for å forsvare seg.
Og når du endelig kommer deg ut døra, da er du plutselig blitt barnevognmafia?
– Ja, det at vi liksom tar så mye plass og er så mye, det blir jeg sur av. Og det er mye hakking innad i gruppen, vi burde heller rette sinnet vårt utover.
Ja, FØKK DERE, skriver du. Men ærlig talt, når noen kommer med tvillingvogn på 37-bussen, i rushen, da er det vel de som burde FUCK OFF, er det ikke?
– Jeg tenker at det er verst for dem, men de er jo optimistiske.
Det bråker sånn rundt deg, hvor er du?
– Jeg er på Skriveloftet på Litteraturhuset. Jeg har akkurat fått plass, det er første dagen min her! Mannen min er hjemme med ettåringen som har 48–timers karantene etter omgangssjuken.
Å ja, det er han som ikke kan finne den satans smokken engang?
– Ja, det diktet er det mange som er glad i.
Hva misliker du mest hos deg selv?
– Besserwisserheten og selvgodheten.
Du føler du sitter på fasiten?
– Å, ja da. Når folk sier at boka mi er kjempebra, da må jeg jobbe med å ikke bli høy på pæra. Det er en balanse der, mellom å bli stolt og glad – og å gå rundt og fortelle folk hvordan de burde skrive bøkene sine.