Korrupsjonsjegeren

Hvorfor skrev du boka?

– Fordi sykehusboligsalget er eksempel på sinnrikt organisert kriminalitet der folkevalgte i Oslo var aktive deltakere. Boka kommer seint fordi jeg først høsten 2011 fikk nye opplysninger som ga meg mulighet til å nøste videre på de alvorlige og ulovlige metodene som ble brukt mot bystyreopposisjonens rådgiver. Oppnøstingen har tatt mye tid. Mange utenlandsturer måtte til for å sjekke tips som igjen ga flere opplysninger som så måtte kontrollsjekkes mot norske kilder som igjen måtte dokumenteres. Jeg hadde håpet å bli ferdig i august 2014, men forlaget krevde grundigere arbeid. Det er jeg glad for nå.

Hva skjedde i 2001?

– Jeg satt i bystyret og i byutviklingskomiteen. I mai 2001 ble jeg vel både medspiller og bindeledd da den kritiske eiendomsutvikleren tok kontakt med opposisjonen: Ap, Rødt og SVs bystyregrupper. Vi tre fikk til et solid samarbeid mot salget. Eiendomsutvikleren som tok kontakt, var en forretningsmann fra beste vestkant. Han var motstander av at felleseiendom skulle selges til så grov underpris. «Dette er et ran av fellesskapet», sa han til meg i den andre samtalen jeg hadde med ham. Jeg ser jo i ettertid at det, sett fra kjøpernes synsvinkel, var en genistrek å få skremt ham bort. Da han ikke turte å være rådgiver for oss, ble vi for svake. Samarbeidet rakna. Medieomtalen forsvant. Og etter fire år gikk salget igjennom

Hva er det naturlige utfallet av saken?

– Det eneste rimelige er at Ivar Tollefsen må levere personalboligene tilbake til sykehusene Ullevål og Aker og får tilbake kjøpesummen han betalte. Metodebruken er så rå at det er det eneste riktige utfallet. Jeg vil fortsette samarbeidet med dem som ble offer i saken. Det er fortsatt noen brikker som ikke har falt på plass.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– To bøker: Lars Borgersruds «Nødvendig innsats» om sabotørene i Osvald-gruppa og Odd Karsten Tveits «Alt for Israel». De bøkene ga meg en ny forståelse av norsk etterkrigspolitikk.

Hvem var din barndomshelt?

– Husker ingen helt, men jeg så veldig opp til farfar. Han var husmannssønn med to harde perioder som bygningsarbeider i USA på slutten av 1800-tallet. Jeg ble sjokkert da han en gang sa at han kom heim fra USA som kommunist. Ingen sa den slags hjemme hos oss.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Tja, er vel sosialt litt sær, og så mangler jeg fullstendig sangstemme.

Er det noe du angrer på?

– At det tok så mange år før jeg forsto hvor grove metoder byrådet brukte for å sikre milliardgevinsten til Ivar Tollefsen.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det måtte bli Ivar Tollefsen og Jan Petter Collier. Så ville jeg bedt heismontøren om å la heisen stå inntil en av dem fortalte hvem som bestilte aksjonene mot bystyreopposisjonens rådgiver. Det kunne bli en lang stopp, men det skulle jeg tåle.