Barpianistenes plageånd

Tre år etter 22. juli-terroren vil regjeringen kutte støtten og halvere bemanningen til Kontoret for Voldsoffererstatning. Hvorfor er det viktig at potten er like stor?

- En stor effekt ut over 22. juli-saken var at kontoret fikk arbeidet ned de store restansene de hadde. Saksbehandlingstida hos politiet er uanstendig lang. Erstatningssakene kan ikke behandles før de er ferdig etterforsket, blir henlagt eller det tas ut tiltale. Da kan det fort ha gått tre og fire år. Også i 22. juli-saken gjenstår de mer kompliserte beregningene; bortfall av inntekt, forsinkede studier, uførhet.

Du blir 50 snart og skal feire stort?

- Jeg blir neppe Årets Mor på Nordstrand i 2014 heller og gruer meg så forferdelig til at barna mine skal holde tale om alle mine halvfullførte prosjekter: Slektforskning. Beising av huset. Spanskkurset jeg halser innom og kommer for seint til hver tirsdag. En vandrende katastrofe.

Det sies at du tilbringer mer tid med kollegene på jobben enn sammen med noen andre. Hvorfor det?

- Fordi jeg jobber så mye. Jeg har en fantastisk fin arbeidsplass i Advokatfirmaet Elden og en flott jobb med mange klienter som jeg liker og må ta meg av.

Det går gjetord om dine opptredener som bandvokalist på hagefestene til Elden. Det er visst du som virkelig får det til å groove ...?

- Uffda. Jeg har spilt i korps i hele mitt liv, og sunget siden jeg var liten. Da jeg studerte sang jeg i bandet «Den gemene hop». Blant annet for Advokatforeningen.

Var det sånn du fikk jobb hos John Christian Elden?

- Nei, jeg ringte og spurte om han ville ansette meg. Den gang var jeg hodejeger og bisto advokat Erik Lea i NOKAS-saken.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- 1960-utgaven av «Skikk og bruk» - i rødt bind med bilder av Øyvind Johnsen som viser typiske feil man ikke skal gjøre: «Skjørt, bluse, kardigan og lave sko er ikke korrekt festantrekk. Man skylder i det minste å kle seg om.» Det er den morsomste boka som finnes og har alt du trenger å vite om unoter på talerstolen, dekantering av vin, kvinneklær og kvinnepryd, hvordan man går på gaten, ja røyker ute. Den koster 1.500 kroner på Antikvariat, jeg skal kjøpe den til deg.

Hvem var din barndomshelt?

- Pappa‘n min. Han var omtrent som faren til Nancy Drew, du kan jo tenke deg!

Hva gjør du når du skeier ut?

- Drikker for mye og er en plage for barpianistene. Jeg er sikker på at de har en egen forening der jeg er svartelistet. Det er bare én jeg aldri har prøvd meg på, det er han på Bristol.

Er det noe du angrer på?

- Hver gang jeg har vært på fest og har holdt tale. Jeg er sånn overfladisk angrer, jeg angrer ikke dypt. Til gjengjeld gjør jeg det veldig ofte.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Endelig. Det har jeg tenkt på i åtte år. I alle fall ikke mannen min. Tenk hvor irritert du blir på mannen din, som ikke klarer å ordne opp! Jo, det er Kristopher Schau. Han er så jævlig heit, intelligent og morsom. Forfallsprosjektet på Karl Johan, det var helt genialt. Jeg har sett en film med han og en hund en gang, han skulle teste om hunden kunne se forskjell på en pølse og penis. Jeg lukket øynene, så jeg vet ikke hvordan han er utstyrt. Men det var ufattelig morsomt.

nina.johnsrud@dagsavisen.no