Skeier ut med tysk kraftøl

Olav Viksmo Slettan (47)

NRKs kommentator under 
Eurovision 2012

I aksjon under kveldens 
semifinale og i finalen lørdag.

I år arrangeres Eurovision Song Contest i det autoritære regimet Aserbajdsjan, et ikke spesielt åpent og vennlig innstilt land overfor de med andre meninger. Hva synes du om det?

- Jeg er her for å kommentere den internasjonale finalen. Vi har naturligvis egne journalister som tar tak i den problematikken.

Men dette er et land med presse­frihet i to uker, og du er journalist?

- Jeg er ikke her som utøvende journalist. Jeg er her for å kommentere Eurovision Song Contest. Jeg har ikke noe forhold til akkurat det nå. Hadde jeg vært her som journalist, kunne jeg sikkert svart deg på en annen måte.

Så hvordan er det å være i Baku?

- Det er fantastisk flott å være her. Vi går rundt i byen her på kveldene og treffer utrolig vennlige, gode folk. Det er godt og varmt og en vakker plass. Vi ser de har jobbet hardt for å få ferdig flotte ting til Eurovision. Vi blir vist de fineste tingene, akkurat som vi viste fram våre fineste ting da vi hadde finalen i Norge. Det er naturlig. Ellers er det lange dager, med jobb fra formiddagen til fire på natta.

Det sies at Eurovision Song Contest er konkurransen mange land ikke har lyst til å vinne nå, på grunn av kostnadene?

- Jeg skal love deg at det er så mange land som har lyst til å vinne denne konkurransen. Du aner ikke. Dette er verdens største direktesendte underholdningsshow og televoting-event. Alle har lyst til vinne. En seier er et om- og hvis-spørsmål man tar etterpå.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- Det er flere, i forskjellige perioder. «Balansekunst» av Rohinton Mistry er en vanvittig fin bok. Den handler om det å leve i India og om kastesystemet der, og den hårfine balansekunsten for menneskene der som må prøve å komme seg videre og samtidig respektere kastesystem og karma. Boka sier veldig mye om sosial urett.

Hva gjør deg lykkelig?

- Jeg er veldig lykkelig når jeg er 
på hytta på fjellet sammen med familien, og puster inn luft uten pollen. Jeg er ekstremt allergisk.

Hvem var din barndomshelt?

- Det var flere. Den første jeg kan huske er en som heter Kjell Olsen. Han var naboen på Tolga, og han hadde shovel og lastebil. Det var tøft å få lov til å sitte på for en gutt.

Hva misliker du mest med deg selv?

- At jeg tar alt det gode jeg har for selvsagt.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Går på polet på Storo og kjøper en Schlenkerla Rauchbier. Det lukter nedbrent sauefjøs når du åpner flaska. Den er som å drikke pinne­kjøttkraft med kullsyre. Jeg tar bare en. Fy fader, det er ikke ofte jeg skeier ut.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Det er egentlig mye. Jeg liker ikke at folk ikke behandles likt, enten det er kvinner i forhold til menn, hudfarge eller seksuell legning. Jeg vil at vi skal behandles likt.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Det er ingen vits i å stå der med kona, som ikke liker å stå fast i heis. Nei, altså, det måtte være en som ikke hadde heisskrekk. Skulle jeg først stå fast i heisen med noen hadde Scarlett Johansson vært veldig greit. Da trengte ikke heisen vært veldig svær heller.

reidar.spigseth@dagsavisen.no