Einar Øverenget (48)
Filosof
Er ett av navnene på Anders Behring Breiviks vitneliste
Vet du hvorfor du står på Anders Behring Breiviks vitneliste?
- Jeg antar det er fordi jeg etter den første psykiatriske rapporten skrev en kronikk hvor jeg stilte meg kritisk til at en så planlagt og bevisst handling kunne være utført av en utilregnelig person, og stilte spørsmål ved hvorvidt psykiatrien har noe å tilføye om det er slik den konkluderer.
Så du er fornøyd med at den nye psykiatriske rapporten konkluderer med at han var tilregnelig?
- Ja. Han kan selvsagt likevel ha mange og alvorlige psykiske lidelser. Men det er grunnleggende i den humanistiske tradisjonen at folk stilles til ansvar for sine handlinger.
Hvorfor er det så viktig å straffe?
- Det er slik vi ansvarliggjør, det som gjør oss til en rettsstat. Det er ikke de pårørende som straffer, men samfunnet, etter grunnlovfestede prinsipper om at man kun kan dømmes for lovbrudd og straffes etter en dom.
Men hva sier det om psykiatrien at to ekspertgrupper nådde helt motsatte konklusjoner?
- I utgangspunktet bare at psykiatri er en fortolkningsvitenskap. Det trenger ikke være problematisk i seg selv. Men i slike vitenskaper må man være ekstra bevisst metoden man bruker. Vite at man selv kan påvirke den man observerer, og ha et bevisst forhold til hvordan man tolker. Jeg ble svært overrasket over at den første rapporten valgte å se bort fra Anders Behring Breiviks politiske budskap, og kun se ekstremismen som uttrykk for hans psykiske tilstand. Det er meget problematisk å diagnostisere ekstremisme som sykdom, for det gjør den mindre farlig enn den er.
Hvilken bok har betydd mest for deg?
- «Sein und Zeit» av den tyske filosofen Heidegger. Jeg skrev doktorgraden min om den, og en bok som er lenger enn Heideggers bok.
Hva gjør deg lykkelig?
- Jeg har faktisk skrevet en bok som heter «Lykkens filosofi». Spørsmålet er jo om du er ute etter hva som gir grunnleggende harmoni eller umiddelbar glede. Men ett svar er at jeg er lykkelig når jeg sitter og skriver litt sent om kvelden, gjerne ved landstedet vårt ved Mjøsa, og kanskje drikker litt vin til. Før røyket jeg også, men akkurat det har jeg sluttet med, selv om jeg savner det intenst.
Hvem var din barndomshelt?
- Bestefaren min.
Hva misliker du mest med deg selv?
- Jeg roter rundt meg, og så skulle jeg gjerne vært flinkere til å slappe av.
Hva gjør du når du skeier ut?
- Da går jeg og min kone på en veldig god restaurant. Har barnevakt som også tar barna dagen etter, og starter bestillingen med champagne. Prater sammen og har det svært hyggelig.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
- Jeg er ikke demonstrasjonstogtypen. Men noe som virkelig berører meg, er usynliggjøring og mobbing av enkeltindivider.
Er det noe du angrer på?
- Nei. Men jeg skulle til enhver tid ønske at jeg hadde begynt med det jeg driver med før.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
- Ingen. Liv Ullmann sa engang at man bør unngå å møte helter og forbilder, du blir bare skuffet. Og å stå fast må da uansett bare få fram alles verste sider.
gerd.elin.sandve@dagsavisen.no