Med dette verktøyet får alle ta del i klimakampen

«Det var musikk der, i mi Derry-luft», sang den irske musikeren Phil Coulter en gang. De senere år har luften derimot båret mer preg av svevestøv og nitrogendioksider. Ifølge Miljødirektoratets sider, er veitrafikk den største kilden til lokal luftforurensing i Norge.

Få dager etter at luftforurensingen i India nådde det høyeste nivået på tre år, skal det bli like enkelt for nordmenn å sjekke hvor luften er dårlig, som det er å sjekke hvor solen ikke skinner. Nå vil direktoratet hjelpe deg med å kartlegge hvor i nærområdet ditt luften er verst.

Les også: Her kveles de igjen av dårlig luft 

Slår sammen med Yr

Derfor lanserer Miljødirektoratet onsdag, i samarbeid med blant annet Meteorologisk institutt, tjenesten Luftkvalitet i Norge. Der kan du på forhånd se hvordan luftkvaliteten ligger an til å bli der du bor. Yr er også i ferd med å lansere ny nettside. Når den er på plass, vil tjenestene samarbeide så du kan spore dagens vær med luftforurensningen.

⎼ Millioner av nordmenn sjekker Yr for å finne ut om det blir sol, grått eller regn. Nå får de som bruker de nye nettsidene til Yr også se hvordan lufta er og blir, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

⎼ Dette er som et værvarsel, bare for luftkvalitet, og det dekker hele Norge. Du kan se hvor mye forurensning det er i lufta akkurat nå og hvordan det blir resten av dagen og i morgen.

Les også: Ny studie: Dobbelt så mange dør av luftforurensing som tidligere målt

Vil hjelpe utsatte

Men hvorfor har Miljødirektoratet valgt å lage denne tjenesten?

Forurenset luft kan føre til dårligere helse. Blant de som er mest utsatt er folk med astma samt andre lungesykdommer, hjerte- og karsykdommer, gravide, eldre, barn og diabetikere.

Direktoratet håper Luftvarselet vil være nyttig for alle, men forteller det særlig er ment for disse gruppene.

Med tjenesten kan du nemlig få råd om hva du bør gjøre, dersom luften er dårlig.

⎼ Selv om luftkvaliteten i norske byer blir stadig bedre, er denne tjenesten nyttig og vil gjøre det enklere for folk å unngå utsette seg for luftforurensing. Dette er ekstra viktig for sårbare gruppe som barn, eldre eller astmatikere, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Helserådene varierer av forurensingsnivå og helseplager. Ved luftkvalitet som utgjør gul – moderat – helserisiko, kan rådene for eksempel lyde som følge for astmatikere og mennesker med luftveisplager: «Utendørs aktivitet anbefales for de aller fleste. De som opplever forverring av luftveissymptomer bør vurdere å redusere fysisk aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp»

I tillegg vil tjenesten vise hvilken kilde den den dårlige luften stammer fra, og hva slags forurensing som er i luften.

Les også: WHO: Forurensning er den nye tobakken

Ansvar til kommunene 

Ifølge Helsedirektoratets sider er det svevestøv og nitrogendioksider (NO2) som er landets verstinger når det kommer til lokal luftforurensing.

Gjennom bilers utslipp av eksos, inntar de to stoffene luften. Norge hadde i fjor ingen brudd på grenseverdien for NO2. Det var første gang på 16 år. Svevestøvet fortsatte derimot å sveve, og brøt grenseverdiene i to kommuner.

For å hindre nye brudd, mener Miljødirektoratet det er viktig at arbeidet med «gode, langsiktige tiltak fortsetter».

⎼ Det er kommunene som har ansvar for den lokale luftkvaliteten. Med denne tjenesten får de daglig oversikt over hva slags luftforurensning og hvilke kilder som er utfordringen, sier Hambro.

Gjennom Luftkvalitet i Norge kan kommuner selv legge til ekstra informasjon, for eksempel gatefeiing og annet arbeid som kan påvirke luften uten av varselet fanger det opp.

⎼ Varslingstjenesten gjør det også lettere for kommunen å informere innbyggerne, avslutter direktøren.

Når tjenesten lanseres onsdag, er det etter en lang testfase som har pågått siden vinteren 2018. Tjenesten er ment å fylle tomrommet til luftkvalitet.info, som snart legges ned. Luftkvalitet i Norge utvikles i samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.