Mammut-forskere har utviklet ullmus

I en lab i Dallas i delstaten Texas i USA har forskere utviklet en ny dyreart: Ullmus.

Ullmus er kort fortalt en genmodifiserte mus som har fått en tykk ull i stedet for pels, slik at de kan overleve i kalde klima. Denne egenskapen er en av de mest fremtredende til dyr som den lenge utdødde ullhårete mammuten, som forskerne jobber med å gjenopplive.

Saken er blant annet omtalt i The Guardian.

Første kalv i 2028

Tanken bak prosjektet, er at mammuten kan bidra til å redde klimaet.

Forskere ved det amerikanske bioteknologiselskapet Colossal Biosciences planlegger å «u-utrydde» de forhistoriske elefant-dyra ved å genetisk modifisere asiatiske elefanter – mammutens næreste gjenlevende slektning – slik at de får ullaktige mammutegenskaper.

De håper den første kalven blir født innen utgangen av 2028, men dyret vil ikke egentlig være en mammut – men en elefanthybrid.

Torfinn Ørmen er zoolog ved OsloMet har tidligere forklart til Dagsavisen at en slik hybrid ville kunne settes ut i en nasjonalpark og for å gjøre sin opprinnelige mammut-økofunksjon.

– Setter man ut mammut-hybrider, vil de påvirke hvordan bakken ser ut, gresstorv vil komme tilbake i områder der det nå er det bare bløtt, og de kan bidra til å skape et solid dekke på tundraen.

Allerede er det satt av et enormt område i republikken Sakha i Sibir – et landområde større enn Argentina, men med mindre enn én million innbyggere – der man jobber med å opprette en pleistocen-park, altså en park der man gjenoppretter en epoke som strekker seg fra omkring 2,58 millioner år til omkring 11.700 år tilbake. Utdødde arter som mammut, huleløver og ullhårete neshorn levde da.

Les også: Gjennombrudd i mammut-forskning

Stor bekreftelse

Zoolog Petter Bøckman mener også det er slik at en gjenopprettet mammut, i stor grad «bare» er en hårete elefant.

– Det er ikke snakk om kloning slik vi vanligvis tenker på det, altså å lage en genetisk kopi av et individ. For å gjøre det, det ville man trengt en levende mammutcelle. Dette handler om å modifisere genetikken til elefant, og drive gensløyd for å gi en elefantcelle mammutegenskaper. Det er teoretisk mulig, men enkelt blir det ikke, har han sagt tidligere.

Om metodene forskerne ved Colossal Biosciences, forklarer gründer og administrerende direktør Ben Lamm:

– Teamet har studert eldgamle mammutgenomer og sammenlignet dem med de til asiatiske elefanter for å forstå hvordan de skiller seg, og har allerede begynt å redigere celler til sistnevnte, sier han til The Guardian.

Nå sier teamet at de har ny støtte for at metoden deres fungerer, etter å ha laget sunne, genmodifiserte mus med egenskaper rettet mot kuldetoleranse, inkludert ullhår.

– Det akselererer ikke forskningen noe, men er et massivt bekreftelsespunkt, sier Lamm.

Les også: «The Brutalist» En av årets aller beste filmopplevelser (+)

Genbank fra istiden

For 52.000 år siden døde en mammut i Sibir. Den ble fryst ned så raskt, at huden, håret og kjøttet ble bevart. Så ble den begravet under jordmasser. For noen år siden dukket den opp igjen, da permafrosten i området tinte.

Det er fra dette dyret at de rekonstruerte mammut-genene har blitt høstet.

I fjor publiserte en forskergruppe resultatene sine i forskningsmagasinet Cell. Der kom det fram at de har klart å rekonstruere et mammut-DNA fra dette dyret i 3D, noe som aldri hadde blitt gjort før.

– Forskerne har jobbet med huden, som er det som frøs først. Det må ha gått fort, for selv om kromosomene er gått i stykker, så sitter DNA-bitene på cellenivå der de opprinnelig var, og har ikke gått i oppløsning, har zoolog Ørmen forklart.

DNA er arvestoffet som finnes i alle celler. Og i den 52.000 år gamle mammuten fant forskere DNA som var friskt nok til å kunne brukes i arbeidet med å gjenskape den utdødde dyrearten.

Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)

Les kommentar: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika

Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)

Les også: Stoltenberg advarer: – Fare for handelskrig

Gry Catinka Wold

Journalist