Klimaforsker advarer: Styrtregnet kan ramme nye steder denne sommeren

– Nedbøren kommer oftere i ekstreme byger. Samtidig flommer det nå på steder som tidligere var regnet som tørre. Dette gjelder i økende grad også for Sør-Norge, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

– Vi forventer at ett eller flere steder i Norge vil oppleve styrtregn og kraftige regnskyll i sommer. Men vi kan ikke forutsi hvor, fortsetter han.

Det er én av de mest synlige effektene av klimaendringer: Mer regn, på mindre områder – og med større kraft.

Denne uka har både regn og tordenvær meldt sin ankomst flere steder i landet. Allerede onsdag og torsdag er det ventet store nedbørsmengder flere steder. Meteorologisk institutt advarer nå spesielt mot kraftige regn- og tordenbyger på Vestlandet. Rogaland ser ut til å bli hardest rammet av uværet. Følg med på lyn og nedbør via Yr, lyder oppfordringen fra meteorologene. 

100-årsregnet kommer oftere

Begrepet «100-års regn» handler ikke om hvor sjelden et uvær er, men hvor ofte man statistisk sett kan forvente det – hvis klimaet hadde vært stabilt.

– I et konstant klima og med uendelig mange år med målinger, kunne vi si at en viss mengde regn i en enkelt hendelse skjer for eksempel én gang i året, én gang annethvert år – eller én gang hvert hundrede år. Sistnevnte er det vi kaller et 100-års regn, forklarer Hygen.

Men slik fungerer det ikke lenger. Klimaet er i rask endring, og datagrunnlaget er begrenset. Dermed forskyves også grensen for hvor mye nedbør som må falle for at noe skal kvalifisere som en «ekstremhendelse».

– I Oslo, for eksempel, kan en typisk regnbyge som inntreffer annethvert år gi 14,6 millimeter nedbør i løpet av en time. Et 100-årsregn i samme by og tidsrom vil gi hele 48,9 millimeter – altså mer enn tre ganger så mye, sier han.

Og nettopp det er utfordringen: 

Vanlig sommerregn – spesielt på Østlandet – kommer ofte som kortvarige, intense byger eller styrtregn. De utgjør en økende risiko, både fordi de treffer hardt og fordi bakken og infrastrukturen ikke alltid er rigget for å ta imot vannet i tide.

Flommen kommer nye steder

Hos KS – som organiserer norske kommuner – bekrefter områdedirektør Helge Eide at flom og overvann har fått høyere prioritet lokalt.

– Kommunene har god oversikt og er så godt forberedt som mulig. Vi har sett en positiv utvikling over tid, blant annet gjennom klimatilpasningsnettverk og beredskapsarbeid, sier han.

Men utfordringene vokser:

– Flommønstrene endrer seg. Det flommer mer, og det flommer på nye steder. Det er krevende for alle som blir berørt – og det viser hvor viktig det er med forebygging, sier Eide.

KS mener det er bra at regelverket nå gir mer fleksibilitet og åpner for lokale løsninger:

– Kompenserende tiltak gir kommunene bedre mulighet til å finne det som passer best for sitt område. Det er helt avgjørende. Samtidig må staten bidra med langt mer midler om vi skal lykkes på sikt.

Nord-Norge kan bli vinneren

Flere kommuner skjerper kravene

Flere kommuner, som Oslo, Bærum, Tønsberg, Lillestrøm, Halden og Nannestad, har allerede innført egne overvannsveiledere. Nå følger også Indre Østfold opp – med skjerpede krav til både utbyggere og egne prosjekter.

– Overvann kan ikke lenger være noe vi håndterer etterpå, sier Synne Lømo, rådgiver for VA Forvaltning i Indre Østfold kommune – og peker på klimaendringer, tette flater og behov for bedre kontroll som bakgrunn for kommunens veileder.

I februar 2024 vedtok kommunen en ny og oppdatert overvannsveileder – basert på et felles prosjekt i vannområdene Morsa og Glomma Sør, som favner flere Østfold-kommuner. Veilederen gjelder for alle nye utbyggingstiltak og reguleringsplaner.

– Vi stiller krav til at overvannet skal håndteres lokalt – gjennom infiltrasjon, fordrøyning og trygg bortleding. Det følger med sjekklister og dokumentasjonskrav, sier Lømo.

De nye kravene er allerede inne i flere nye reguleringsplaner. Samtidig jobber kommunen nå med en egen overvannsstrategi med handlingsplan, for å sikre bedre oppfølging – både i private prosjekter og kommunens egne tiltak.

– Det er krevende å få overvannshåndteringen til å fungere sømløst før, under og etter utbygging. Men vi er i gang – og vi vet at vi ikke har råd til å vente, sier hun.

Mitt liv som tidligere jazzhater