Nyheter

Yrke: Redde verden

CEPI startet å forske på virus som ikke fantes, to år før koronaviruset dukket opp. Det har gitt dem et fortrinn i den globale kampen om å utvikle vaksiner mot pandemien.

Drammenseren Elen Høeg er policy manager i CEPI, en global organisasjon som nå jobber på spreng med å utvikle en vaksine mot covid-19.

CEPI ble stiftet i 2017 for å lage vaksinekandidater mot virus som Verdens helseorganisasjon mener representerer risiko for alvorlige utbrudd og epidemier. Hovedkontoret deres er i Oslo, og stiftelsen har laboratorier og samarbeidspartnere over hele verden.

– CEPI ble stiftet for å gjøre verden bedre rustet mot epidemier. Og som denne covid-19-pandemien viser, så er jo dette noe som angår oss alle. Disse virusene respekterer ikke landegrenser. Spredningen av covid-19 er en global humanitær og økonomisk krise. Ikke noe annet enkelttiltak vil kunne ha en liknende effekt på verdens evne til å bekjempe denne trusselen som en vaksine, sier Høeg.

Verdens øyne rettes mot CEPI, som forventes å kunne finne en løsning på krisen.

– Det er klart man kjenner på alvoret i situasjonen. Samtidig er det veldig meningsfylt å få bidra til løsninger, sier Høeg.

Les også: – Å jobbe med vaksiner er en gavepakke

Fra 10-15 år til 12-18 måneder

Høeg forteller at det vanligvis tar 10-15 å utvikle en vaksine, men at CEPIs mål er å ha en vaksine klar innen 12-18 måneder.

– Det vil imidlertid ikke kunne bli noen massiv distribusjon av en vaksine så fort, men prioriterte pasientgrupper vil få tilgang til vaksiner gjennom kliniske studier, sier Høeg og tilføyer:

– Å få en vaksine på plass raskt krever ambisiøse og nytenkende politikere som er villige til å samarbeide globalt – på tvers av industri og samfunnsaktører. Det er mye som skal klaffe.

Les denne: Livet ditt styres av tilfeldigheter. Det kan du bruke til å planlegge framtida (Dagsavisen+)

Forsket på et virus som ikke fantes

Siden CEPI ble stiftet har organisasjonen blant annet forsket på teknologiplattformer som kan tilpasses et nytt og ukjent virus – eller «Disease X». Høeg forklarer at man da allerede vil ha et godt utgangspunkt for å kunne produsere og forske frem vaksiner som kan tilpasses det nye virusets egenskaper.

– Da covid19 dukket opp sent i desember, var det et eksempel på såkalt «Disease X» – altså et nytt virus ingen kjenner til. Siden har vi jobbet raskt og målrettet med å utvikle vaksinekandidater for dette viruset.

Høeg forklarer at da de allerede hadde startet noe forskning på teknologi knyttet til å kunne respondere raskt på en situasjon som verden har nå, var CEPI godt stilt til å starte utviklingsarbeidet tidlig.

– Allerede i januar inngikk vi partnerskapsavtaler med både akademiske miljøer og industriaktører som kunne bidra til vaksineutvikling for covid-19. Vi har samarbeidet tett med Verdens helseorganisasjon, og har nå ni vaksinekandidater og partnerskapsavtaler i vår utviklingsportefølje, sier Høeg.

Hun understreker at det likevel er det en kjempeutfordring å skulle klare dette i et tempo og i en skala som gjør dem i stand til å respondere på pandemien som allerede er over oss.

Saken fortsetter under bildet.

###

Her jobbes det med utvikling av koronavaksine i et laboratorium på Universitetet i Queensland, Australia. Foto: Universitetet i Queensland

Les også: Ny rapport om framtidas arbeidsliv: Teknostress og manglende skille mellom jobb og privatliv (Dagsavisen+)

En global dugnad

Det er ikke bare CEPI som jobber med å utvikle en vaksine mot covid-19. Ifølge Høeg pågår det en global dugnad, og det finnes i overkant av 100 vaksinekandidater som er under utvikling over hele verden – av ulike aktører som statlig finansierte prosjekter og industriprosjekter.

– Det er sånn at det finnes ulike måter å produsere vaksiner på. Det er vanskelig å spå nå hvilke teknologier og hvilke måter å lage vaksiner på som vil fungere best for covid-19. Derfor har vi i CEPI vært bevisste på å bygge en portefølje av vaksinekandidater som har veldig ulik tilnærming. Dette er også noe vi ser i den globale innsatsen – og da øker sjansene for at vi får frem en eller flere vaksiner til slutt.

Les også: Politiet melder om grovere familievold etter koronalettelser

Behov for mer enn én vaksine

Avhengig av pandemiens utvikling, mener CEPI det vil være behov for mer enn en vaksine – både fordi man vil kunne ha ulike behov for ulike pasient- og populasjonsgrupper, og av hensyn til et lands spesifikke behov for å kunne ta vaksinen i bruk.

– I tillegg er det dette med kapasitetshensyn – det må produseres nok doser til dem som trenger det. Derfor er det så viktig å kunne gjøre flere parallelle forskningsløp, sier Høeg.

For CEPIs del, har organisasjonen ifølge Høeg satt som mål å bygge sin forskning på prinsippet om rask fremdrift, skalerbarhet og tilgang.

– Det vi forsøker er å kjøre disse utviklingstrinnene mer parallelt. Når det gjelder skalerbarhet vil det være en hel verden som har behov for disse dosene – det vil være et behov for et antall doser som verden per i dag ikke er rustet til å levere.

Vil bidra med tre ulike vaksiner

Ifølge Høeg har CEPI ni ulike forskningsprosjekter og partnerskap med mål om å bidra med tre ulike vaksiner. For å nå dette målet trenger CEPI minst 2 milliarder dollar.

– Av disse 2 milliardene har CEPI hentet ca 1,3. Det er fortsatt et stort behov for at man investerer i en global modell rundt dette, sier Høeg og legger til:

– Norge har spilt en betydelig rolle i opprettelsen av CEPI, og er vår største investor. Staten har støttet CEPIs generelle arbeid med 1.6 milliarder kroner, og har i forbindelse med covid-19 kommet med en ekstrabevilgning på 2.236 milliarder kroner.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Leverer først til dem med størst behov

Høeg forklarer at når man utvikler en vaksine for en pandemi som covid-19, medfører dette at et hvert land altså har et ønske om- og et behov for å skaffe vaksinedoser til sin egen befolkning. CEPI jobber med produsenter og myndigheter for å oppskalere produksjonskapasiteten på ulike geografiske områder, slik at det skal bli lettere å få til en rettferdig fordeling av disse vaksinene.

– Samtidig er det et behov for å ha en viss solidarisk tenking rundt dette med globalt fordelingsprinsipp – altså at man passer på at vaksinedosene kommer først til dem som trenger det aller mest, uavhengig av landets betalingsevne og lokalisasjon.

Ifølge Høeg er det nå viktige diskusjoner på gang rundt dette, også innunder et initiativ som Verdens helseorganisasjon lanserte i april, som kalles for ACT.

– ACT har som formål å fremskynde både utvikling og produksjon av vaksiner mot covid-19, men også distribusjon av trygge og effektive vaksiner for å gjøre dem tilgjengelig. Dette samarbeidet og ikke minst Verdens helseorganisasjons lederskap blir veldig viktig for å sikre nettopp det med tilgjengelighet av vaksinene.

---

Hvordan utvikle en vaksine: Fire trinn

  • Små studier på friske frivillige for å studere vaksinens sikkerhetsprofil.
  • Innledende studier på vaksinens effekt i veldefinerte grupper.
  • Større kontrollerte studier på effekt og sikkerhet som danner grunnlaget for at myndighetene kan gjøre en nytte/risikovurdering.
  • Oppfølging etter markedsføring og lisens, «real-life» studier, for å innhente viktig informasjon om vaksinens effekt og sikkerhet fra bred bruk i en populasjon.

---

Mer fra Dagsavisen