WWF vil ikke at regionene skal bestemme over ulvene

WWF foreslår å «avlive» de åtte regionale rovviltnemndene og erstatte dem med én nasjonal nemnd uten politikere. Dette mener de vil hindre fremtidige kontroverser rundt rovviltforvaltningen.

Forslaget synes å være skreddersydd for å få ulver til å ule av glede og Sp-politikere til å ule av sinne som følge av færre fellingstillatelser, men WWF hevder målsettingen primært er å unngå uenighet om forvaltningen av alle de fire store rovdyrene i Norge.

– Først og fremst foreslår vi dette for å unngå nye kontroverser om beslutninger som fattes av de regionale rovviltnemndene, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF Verdens naturfond.

– Rovviltnemndenes forvaltning av ulv illustrerer utfordringene vi har i dag, men vi har også hatt bjørn, gaupe og jerv i tankene når vi har utarbeidet forslaget vårt.

– Bare fagfolk

– Hvem skal få plass i en eventuell nasjonal rovviltnemnd?

– Det vil være Klima- og miljødepartementets ansvar, men vi mener nemnda bør bestå av fagfolk, slik som biologer og jurister, og ikke politikere. Den må være et nøytralt forvaltningsorgan. Slik er det ikke i dag. De regionale rovviltnemndene driver med politikk, svarer Lomelde.

Forslaget er WWFs svar på regjeringens eget forslag til endringer i regelverket om rovvilt, som ble sendt ut på høring i juni, med en høringsfrist som utløp 1. oktober. Her foreslår regjeringen blant annet å etablere en ny og uavhengig rovviltklagenemnd som skal behandle alle klager på vedtak om kvoter for jakt og felling fattet av Miljødirektoratet og rovviltnemndene.

– Er blitt politiserte

WWF støtter ikke dette.

– Vi tror ikke en ny klagenemnd er det beste. Det er ikke derfor rovviltforvaltningen ikke fungerer. Utfordringen er at leddet før, de regionale rovviltnemndene, er blitt så politiserte at vedtakene de fatter, hele tiden fører til nye klagesaker, sier Lomelde.

Slik hun vurderer det ser rovviltnemndene i dag på sitt oppdrag som å være ombud for beitenæringen.

En oversikt NRK presenterte i februar, viser at ti av 43 medlemmer i rovviltnemndene landet rundt, da var senterpartipolitikere. Fem av de åtte lederne av rovviltnemndene var også fra Senterpartiet.

– Er det for å bli kvitt Sp-politikere som er kritisk til rovdyr, at dere vil erstatte de regionale rovviltnemndene med én nasjonal nemnd?

– Det er ikke bare Sp-politikere i rovviltnemndene, men det er et demokratisk problem at det er så mange av dem. Senterpartiet har ikke et flertall i befolkningen bak seg i sitt syn på forvaltningen av rovvilt i Norge, svarer Lomelde.

I februar avviste Sp overfor NRK at mange Sp-politikere i rovviltnemndene er problematisk.

– Du vet at du skal styre innen de rammer som er gitt nasjonalt, uttalte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om dette.

Les også: Dette er lekkasjene som har kommet så langt fra statsbudsjettet for 2020

– Færre rovviltregioner

Også Klima- og miljødepartementets foreslåtte endringer i regelverket om rovvilt, vil få konsekvenser for de regionale rovviltnemndene. Departementet vil nemlig ha større rovviltregioner. Det skal skje ved å redusere antallet fra åtte til fire eller fem.

WWF støtter en halvering av antallet rovviltregioner.

– En god idé, sier Lomelde.

– I dag er rovviltregionene for små til at forvaltningen kan skje på en god måte.

Helt konkret foreslår WWF rovviltregioner for Nord-Norge, Midt-Norge, Øst-Norge og Vestlandet.

Når det gjelder rovviltnemndenes framtid er WWF og Lomelde på kollisjonskurs med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Han vil nemlig gi de gjenstående nemndene «et større, felles ansvar i rovviltforvaltningen».

– Rovviltnemndenes betydning blir nå enda viktigere. Med større rovviltregioner får rovviltnemndene et større ansvar for å sikre bedre forutsigbarhet og en tydeligere soneforvalting, uttalte Elvestuen da høringsforslaget ble sendt ut i juni.

Les også: Et løvebrøl for klima

Rådgivende delegasjoner

WWF mener det i stedet bør opprettes delegasjoner «som representerer alle interessene» i hver av de gjenstående rovviltregionene. De skal gi råd til den foreslåtte nasjonale rovviltnemnda, «i alle saker som er relevante for rovviltregionen».

– Disse delegasjonene skal bare være rådgivende, understreker Lomelde.

– Beslutningsmyndigheten er det fagfolkene i den nasjonale rovviltnemnda som må ha. Vi tror at det vil bli mer ro om beslutningene som fattes da.

«Ro» er ellers ikke et ord som er passende for hva som har vært situasjonen i tidligere rådgivende organer. I mars kunne Dagsavisen fortelle at Kontaktutvalg for rovviltforvaltning, som etter flere år med intern krangel om uenighet, kranglet seg selv vekk. Det skjedde ved at regjeringen endret og krympet utvalgets mandat.