Vil unngå bråk

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

I morgen legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett. Sentrumspartiene har små forhåpninger om å få et stort handlingsrom for gjennomslag for deres prioriteringer.

– Vi har en annen økonomisk situasjon enn da statsbudsjettet ble vedtatt, sier leder av finanskomiteen Hans Olav Syversen og viser til at prognosene for økonomisk vekst i Norge er blitt nedjustert.

Den viktigste grunnen er langt lavere aktivitet i oljesektoren, en utvikling som er blitt forsterket av kraftig oljeprisfall det siste halvåret. Selskapene har tatt fram sparekniven, og arbeidsledigheten har allerede økt noe.

Moderate krav

KrF har derfor to moderate krav inn mot forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett:

• Mer penger til kommunene som opplever skattesvikt som følge av krise i oljebransjen
• Tiltak mot barnefattigdom

– Jeg er opptatt av at vi ikke nå kommer med en hel rekke tilleggskrav. Dette er et revidert budsjett. Derfor er dette punktene som vil bety mest for oss, sier Syversen.

Mye tyder på at Syversen kan bli fornøyd: Finansminister Siv Jensen (Frp) har allerede varslet at det kommer mer til kommunene, og regjeringen la i forrige uke fram en pakke på 106 millioner ekstra kroner i revidert for å utjevne forskjellene mellom rike og fattige barn.

Pose til besvær

Siden statsbudsjettet ble lagt fram i høst har regjeringen trukket tilbake forslaget om plastposeavgiften, som skulle gi staten over én milliard i inntekter.

– Dette må også inn i regnestykket. Så får vi se hvordan de prøver å kompensere for det.

– Er du bekymret for det?

– Vi må jo være beredt på finne alternativ inndekning. Vi mener et alternativ kan være å innføre andre miljøavgifter.

Finanskomiteens leder vil imidlertid oppfordre Jensen til måtehold når det gjelder oljepengebruken.

– Vi synes det er for lettvint å bare plusse på mer oljepenger ved hver korsvei. Men det er valgår. Det vil ikke være noe nytt om en regjering da skeier litt ut, sier Syversen.

Syria tas ut

Regjeringen har allerede varslet at de vil bevilge 250 millioner kroner i bistand til Syria. Utover dette tror ikke Syversen det blir ytterligere utgifter knyttet til Syria-flyktningene før 2016-budsjettet.

Parallelt med budsjettforhandlingene er det samtaler mellom det parlamentariske lederne om hvor mange syriske flyktninger Norge skal ta imot. Men dette vil være to adskilte prosesser presiserer Syversen.

– Noe annet ville ikke vært spesielt ryddig, mener han.