Uranienborg skole gir leksehjelp i realfag til elever ved ungdomstrinnet. Her løser Synne Nordby og Malin Forseth Lund en oppgave mens lærer Brit Elin Dobbe og rektor Randi Tallaksen følger med.

Vil ta fra de små og gi til de store

LEKSEHJELP: Eldre elever har større behov for leksehjelp enn yngre, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Fra høsten av skal kommunene selv få bestemme hvilke elever som skal få leksehjelp.

- Det er skikkelig gøy når man forstår noe etter å ha jobbet skikkelig, skikkelig lenge, sier Synne Nordby, som benytter seg av leksehjelptilbudet for tiendeklassinger ved Uranienborg skole i Oslo.

På Uranienborg skole i Oslo har de allerede leksehjelp både for ungdomsskoletrinnet og for alle trinn i barneskolen, selv om det kun er leksehjelp fra 1. til 4. trinn som er lovpålagt skolene i Norge.

Men fra høsten av skal kommunene få bestemme selv hvilke elever de vil bruke de øremerkede midlene på.

 

Vil revurdere

For dyrt og for dårlig. Det har vært Høyres klare dom over de rødgrønnes storstilte satsing på leksehjelp fra 1. til 4. trinn, som ble innført i august 2010. I rammetilskuddet til kommunene for 2014 er det lagt inn 515 millioner kroner i kompensasjon for plikten til å tilby gratis leksehjelp. I tillegg får private skoler rundt 13 millioner kroner til dette tiltaket.

- Hadde jeg hatt 500 millioner kroner som ikke var tiltenkt leksehjelp i dag, er det ikke sikkert jeg hadde brukt pengene på det. Leksehjelpen koster mye, innrømmer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han trekker fram en evalueringsrapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekt, velferd og aldring (NOVA), som viser at ordningen har vært lite målrettet:

* Det er ikke dokumentert økt læringseffekt på individnivå.

* Samtidig er det påvist en sammenheng mellom høy grad av deltakelse i leksehjelp, og positiv utvikling på nasjonale prøver over tid.

* Leksehjelp ser ikke ut til å virke sosialt utjevnende. «Snarere er den umiddelbare tolkningen av resultatene av leksehjelpen har bidratt til å forsterke heller enn å utjevne ulikheter», står det i NOVAs rapport.

- Mange har heller ønsket å sette inn ressursene til leksehjelp på de høyere trinnene, og de skal de få lov til, sier Isaksen.

Han forteller at han foreløpig ikke har noen planer om å fjerne hele den lovpålagte ordningen.

 

- Populært

- Men alle tiltak som ikke hjelper og som koster mye, må vi jo revurdere, sier han. Derfor vil ministeren etter et forsøk med at kommunene selv får bestemme, også evaluere dette.

- Vi ser at leksehjelpen er ganske populær, og at det er elever med ulike nivåer som møter opp. Særlig i forkant av tentamen og prøver, sier rektor ved Uranienborg skole, Randi Tallaksen.

Når Synne Nordby og Malin Forseth Lund benytter seg av leksehjelp i matte, har de mattelæreren Britt Elin Dobbe, som de kjenner godt fra før.

- Jeg har vært på mattekurs før på en annen skole, men synes det er best å få undervisning av en lærer jeg kjenner, sier Nordby.

- Og det er ikke så enkelt å få det hjemme alltid, for foreldrene forstår ikke alltid helt hva vi driver med heller, sier Malin Forseth Lund.

- Det er mange foreldre som sier det, at det er vanskelig å forstå matten barna driver med. Det er mye som er forandret, bekrefter Dobbe.

 

Kun lærere

Skolen bruker ikke assistenter i leksehjelpen, i motsetning til mange andre skoler. Faktisk er det kun én av ti skoler som kun bruker utdannede lærere. Dette er en svakhet med ordningen, mener kunnskapsministeren.

- Det er fordi lønnssatsen som er lagt til grunn er for fagarbeider, og ikke pedagog. Samtidig er det sånn mange steder at det ikke er alle elevene som bruker ordningen. Da kan midler brukes til høyere utdannet personale, sier Isaksen, som foreløpig ikke har tenkt til å gjøre noe med dette.

 

- Ikke kraftfullt

Peder Haug er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda. Han utelukker ikke at tiltak lenger opp i skolen kan fungere positivt.

- Men hvis elever som strever hadde fått hjelp før, ville det fungert enda bedre, sier han. Når leksehjelp fra 1.-4. trinn ikke har fungert sosialt utjevnende, er det fordi dette tiltaket alene ikke har vært kraftfullt nok i forhold til den betydningen foreldreinnsatsen har, mener Haug.

- At ufaglærte noen timer i uka skal kunne viske ut dyptgripende strukturer i norsk samfunnsliv, er ren utopi. Det ville krevd en langt større innsats hvis skolen skulle veie opp for betydningen av foreldrenes oppslutning, innsats og interesse rundt barnas skolearbeid. Skal vi lykkes med sosial utjevning, må vi sette i gang helt andre tiltak enn det «pingleriet» vi holder på med nå, sier han.

Haug er ikke negativ til å kutte ut leksehjelpen helt.

- Den halve milliarden som i dag brukes til leksehjelp, kunne med fordel heller vært brukt til å bedre etter- og videreutdanningen for lærere, en styrking av lærerutdanningen og færre elever per lærer, sier han.

samfunn@dagsavisen.no

 

LEKSEHJELP

Rundt halvparten av skolene tilbyr leksehjelp fra 1.-4. trinn i regi av skolen, vel en tredjedel i kombinasjon skole/SFO.

Flertallet av skolene bruker ikke pedagogisk personale til leksehjelp. En av ti skoler bruker bare utdannede lærere.

Det er store variasjoner i utforming og innhold av leksehjelpstilbudet, både mellom skoler og trinn.

Flertallet av skolene og skoleeierne mener leksehjelp har stor eller veldig stor nytte - mer desto eldre barna er.

Omtrent halvparten av foreldrene til elever på 1.-4. trinn sier barna deres benytter leksehjelp. Foreldre som bor sammen og har høy utdanning, bruker ordningen minst. Barn av innvandrere bruker ordningen mest.

Seks av ti foreldre er positive til ordningen, fire av ti er negative. Foreldrene mener ordningen er et godt tilbud for de flinke elevene, men er usikre på gevinsten for faglig svake elever.

Kilde: NOVA-rapport 6/2013 «Evaluering av leksehjelpstilbudet 1.-4. trinn. Sluttrapport»