– Resultater fra nasjonale og internasjonale prøver og tester har gitt politikerne overdreven selvtillit. De tror tilsynelatende at det er mulig å styre seg til kvalitet, mener bokforfatterne Vidar Raugland (til venstre) og Jens Garbo.

Vil se lærerne i retten

Politikere og skolebyråkrater kan ikke detaljstyre lærere på det som er deres fagfelt, ifølge advokat Vidar Raugland.

 

– Lærernes faglige skjønn topper arbeidsgivers styringsrett. Satt på spissen har læreren det siste ordet, sier advokat Vidar Raugland, som har arbeidsrett og skolejuss som sitt spesialfelt.

Sammen med Jens Garbo har han skrevet boka «Den brysomme profesjonaliteten» – om skjønnsutøvelse og styring i barnehage og skolen.

Etter at to saker om overstyring av lærere har endt med at kommunen har gitt seg før saken endte i retten, håper den erfarne arbeidslivsjuristen at prinsippet kan prøves gjennom en ny sak i norsk rett.

– Det ville vært en stor fordel å få klargjort rettstilstanden på dette området.

– Det hersker stor styringsvilje blant politikere og skoleiere. Men arbeidsgivers styringsrett begrenses av flere forhold – også av lærerens profesjonelle skjønn, fastslår Raugland, og forklarer:

– Det er satt klare utdanningskrav til lærerne for at de skal utøve profesjonsskjønn i lærergjerningen. I praksis betyr det at de må gis rom til å utøve et skjønn rundt hva som er best for den enkelte elev, det enkelte barn. Styringsretten er ikke hevet over dette prinsippet, sier advokat Vidar Raugland.

Han viser til lovforarbeider og lærerprofesjonens etiske plattform som ble vedtatt i 2012.

– Her slås det fast at lærernes samfunnsmandat er å fremme barnehagebarns og elevers læring og utvikling. Samtidig er vi nå kommet dit at det er grunn til å rope et kraftig varsku; lærerne blir fratatt retten og plikten til å praktisere dette skjønnet, sier Raugland.

Les også: – Vi kan ikke operere ut fra en gjennomsnittselev og lokalpolitikeres forgodtbefinnende

Måtte snu

I 2013 ville lokale skolemyndigheter i Sandefjord pålegge lærerne å svare på om elevene var «over», «på» eller «under» måloppnåelse. Dette mente lærerne stred med deres tolkning av vurderingsoppdraget.

I Vefsn kommune i Nordland ønsket lokalpolitikere å pålegge barnehagene å bruke et bestemt program for å stoppe uønsket atferd. Et sentralt element i dette var blant annet at negativ atferd skulle møtes ved å ignorere barnet.

– Pedagogene nektet å ta i bruk programmet. De mente det gikk på tvers av deres oppdragsforståelse hentet fra barnehageloven som legger vekt på å bygge gode relasjoner til barna, sier Jens Garbo, medforfatter og politisk rådgiver i Utdanningsforbundet.

Etter en tids dragkamp stoppet kommunen planene.

– Aller helst skulle jeg sett at denne saken kom til retten. Det ville gitt oss verdifull rettspraksis, fremholder advokat Vidar Raugland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Uakseptabelt press

For halvannen uke siden skrev Dagsavisen om en ny undersøkelse som viser at en av fire grunnskolelærere føler seg overstyrt på en måte som hindrer dem i å gjøre det som er best for elevene. Debatten har rast i sosiale medier; lærerne føler seg overlesset av krav og strippet for tillit.

Nå mener forfatterne bak boka som er utgitt på Universitetsforlaget at lærerne må si stopp:

– Stadig flere lærere forteller at de utsettes for et helt uakseptabelt press. Det er på tide at de tar affære og motsetter seg overstyring med stor grad av trygghet.

– Styringsretten gir ikke arbeidsgiver adgang til å detaljstyre lærere på deres fagfelt, fastslår Jens Garbo.

Samtidig er de to forfatterne opptatt av at kvaliteten på det faglige skjønnet lærerne utøver, må holde mål og oppfylle følgende tre krav:

* Være i samsvar med lov og læreplan.

* Ta utgangspunkt i elevens beste.

* Være drøftet med kolleger.

Ifølge Garbo opplever mange lærere at det er særlig krevende å oppfylle det siste punktet.

– For å kvalitetssikre lærerens faglige skjønn må vurderingen stå i en faglig og kollegial sammenheng gjennom en løpende, lederinitiert kollokviegruppe – altså et diskusjonsforum. Dette er et klart lederansvar mange skoleledere må vektlegge sterkere, understreker Jens Garbo.

Les også: – Jeg håper det blir opprør

Svekker tilbudet

Da en ekspertgruppe nedsatt av kunnskapsministeren i fjor la fram en rapport om lærerrollen, var et av deres ankepunkter at skoleutvikling i senere år har vært preget av tung toppstyring i motsetning til profesjonalisering innenfra.

– Resultater fra nasjonale og internasjonale prøver og tester har gitt politikerne overdreven selvtillit. De tror tilsynelatende at det er mulig å styre seg til kvalitet. Et typisk eksempel er at det gjøres politisk vedtak om at kommunen skal være blant de ti beste i landet, forteller Jens Garbo.

Advokat Vidar Raugland mener samtidig det har skjedd en tiltakende «jussifisering» av skolen.

– Økt rettsliggjøring og regelstyring gjør at skole og barnehage, som skal være en pedagogisk virksomhet, isteden forvandles til en produksjonsvirksomhet. Dette igjen gjør at kvaliteten på tilbudet svekkes, sier han.

Debatt:

Jeg er ikke bare lei meg. Jeg er sint.

La lærerne ta ansvar

Om lærere, tillit og demokrati