Vil lobbe for norsk gass

Det er EU-statsråd Vidar Helgesen (H), klimaminister Tine Sundtoft (H) og energiminister Tord Lien (Frp) som skal delta på møtet med Green Growth Group, som starter i dag i Milano. I denne EU-sammenslutningen sitter 13 mektige EU-land som ønsker en mer ambisiøs klimapolitikk. EU jobber nå med et rammeverk for energi og energisikkerhet inn mot 2030, og Norge har for første gang en plass ved bordet.

Konflikt i øst

Dette skjer samtidig som Russlands aggresjon mot Ukraina har ført til at energipolitikken har kommet i spill og energisikkerhet står øverst på den europeiske agenda.

- Russland er kjent for å tidvis bruke energileveransen som et politisk våpen. EU er bekymret for gassleveransen. Enkelte, deriblant Polen, har derfor tatt til orde for en felleseuropeisk innkjøpsordning for gass. For oss er det viktig å få fram at man ikke nå må fatte vedtak som rammer gassen til fordel for kull, som har mye høyere CO2-utslipp. Det vil være klimapolitisk ødeleggende, sier Helgesen til Dagsavisen.

Han understreker at en ambisiøs klima- og energipolitikk er en av hovedprioriteringene i regjeringens europapolitikk. Og i likhet med regjeringen før dem, ser de på norsk gass som en del av løsningen. Derfor møter Helgesen forslag om en felles innkjøpsordning for gass i Europa med stor skepsis.

- Jeg har diskutert med mine polske motparter, både med forrige utenriksminister og nå sist i New York, med viseministeren, og her har jeg gjort det klart at vi ikke støtter en sånn tanke.

- Så Norge lobber hardt for at felles innkjøpsmarked ikke skal være en del av energiunionen?

- Ja, vi er tydelige på at velfungerende energimarkeder er avgjørende for energisikkerheten i Europa.

- Gitt situasjonen i Ukraina, ser du at Norge blir tatt mer inn i varmen?

- Ja, i energisikkerhetsstrategien som EU vedtok tidligere i år, står det at man vil ha et sterkere partnerskap med Norge på det området. Det er et erklært ønske, og de opplever at vi engasjerer oss.

Klimatoppmøte

I tillegg til den prekære situasjonen i øst, nærmer neste års klimatoppmøte i Paris seg. Unionen jobber nå med å sette sine klimamål før toppmøtet. Prisen på CO2-utslipp og kvotesystemer vil bli sentralt. Regjeringen vil i møtet si at den vil «ta del i konstruksjonen av minst et storskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020». Men at den også vil vurdere å finansiere slike prosjekter i Europa. Selv om EU har høye ambisjoner innen klimapolitikken er det i dag kull - den mest forurensende energiformen - som vokser i Europa.

Derfor vil Norge fremme at ingen kullkraftverk skal bygges i Europa uten karbonfangst- og lagring.

- Det er et paradoks at samtidig som vi skal redusere utslipp, er bruken av kull i Europa økende, understreker Helgesen.

Norge vil også gi sin støtte til at EUs kvotehandel-regime fortsatt bør være hovedvirkemiddelet i europeisk klimapolitikk. Men samtidig gi uttrykk for at skruen må strammes.

samfunn@dagavisen.no